Reelle rettighetshavere
Sist oppdatert: 28. juni 2024.
Registeret over reelle rettighetshavere åpner opp for registrering 1. oktober 2024.
Virksomheter og andre juridiske personer kan fra den datoen registrere opplysninger om reelle rettighetshavere.
For at virksomhetene skal få tid til å innrette seg, blir det en innfasingsperiode på 10 måneder. Plikten til å registrere opplysningene om sine reelle rettighetshavere trer derfor ikke i kraft før 31. juli 2025.
Register over reelle rettighetshavere er opprettet som et tiltak for å motvirke hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet. Formålet med registeret er å gi oversikt over hvem som egentlig kontrollerer virksomheter.
Nyttig å vite:
Stort sett alle må registrere om de har reelle rettighetshavere eller ikke.
Hvis en registreringspliktig virksomhet ikke har reelle rettighetshavere, eller at reelle rettighetshavere ikke kan identifiseres, skal den likevel sende inn skjemaet.
Sjekk om virksomheten din må registrere reelle rettighetshavere.
En reell rettighetshaver er en norsk eller utenlandsk person som oppfyller et eller flere av kriteriene:
-
eier mer enn 25% av virksomheten
Eksempel: Camilla og Tone eier et AS sammen. Hver av dem eier 50% av aksjene. Begge er da reelle rettighetshavere.
-
kontrollerer mer enn 25% av stemmerettighetene i virksomheten
Eksempel: Tore eier bare 20% av et AS, men en bestemmelse i vedtektene gjør at han likevel har 50% av stemmene på generalforsamlingen.
-
har rettighet til å utpeke eller avsette over halvparten av styremedlemmene i virksomheten
Eksempel: Enkelte aksjeklasser kan i henhold til avtale/vedtekter gi rett til å velge et gitt antall av selskapets styremedlemmer.
-
innflytelse/kontroll på annen måte
Eksempel: Snorre er verge for en person som er reell rettighetshaver.
Du er reell rettighetshaver på direkte grunnlag eller indirekte grunnlag.
Når det ikke er noen virksomhet mellom deg og den registreringspliktige virksomheten, er du reell rettighetshaver på direkte grunnlag.
Eksempel:
En person som kontrollerer en tilstrekkelig andel av en virksomhet som igjen har tilstrekkelig kontroll i virksomheten som skal registrere reelle rettighetshavere.
For å være reell rettighetshaver må en person indirekte kontrollere mer enn 25 % i første nivå, deretter ha indirekte kontroll på 50 % eller mer i påfølgende nivåer.
På første nivå gjelder følgende regler:
- eierskap over 25 %
- stemmerettighet over 25 %
- rettighet til å utpeke eller avsette over halvparten av styret
- innflytelse/kontroll på annen måte
På alle andre nivå under gjelder kun:
- stemmerettighet 50 % eller mer
- rettighet til å utpeke eller avsette over halvparten av styret
Virksomheter som ligger mellom den registreringspliktige virksomheten og reelle rettighetshavere kalles mellomliggende virksomheter.
En person kan være reell rettighetshaver på indirekte grunnlag på tre ulike måter:
De fleste finner de reelle rettighetshaverne i egne dokumenter som stiftelsesdokument og vedtekter, aksjeeierbok og aksjonæravtaler. Stort sett vil det være tilstrekkelig informasjon der for å dokumentere hvem som er reelle rettighetshavere.
Det er styret som har ansvar for å oppbevare opplysninger om hvem som er virksomheten sine reelle rettighetshavere.
- fullt navn
- fødsels- eller d-nummer
Hvis en reell rettighetshaver ikke har fødselsnummer eller d-nummer, legger du inn fødselsdatoen. - bostedsland
- alle statsborgerskap
Du må også legge inn om du er reell rettighetshaver på grunn av eierskap, stemmerettighet eller rettighet til å utpeke eller avsette styremedlemmer, eller kontroll/innflytelse på annen måte.
Både lov om register over reelle rettighetshavere og hvitvaskingsloven bruker begrepet reelle rettighetshavere, men har litt ulike kriterier for hva som er en reell rettighetshaver.
Har du spørsmål?
Send det gjerne til oss i kontaktskjema.