Reelle rettighetshavere i borettslag
Sist oppdatert: 12. mai 2025.
Borettslag må registrere om de har, eller ikke har, reelle rettighetshavere.
Et borettslag må ha minst to andeler, og det er én stemme uansett hvor mange andeler en har. Hvis det er fire eller flere eiere, har som regel ikke virksomheten reelle rettighetshavere, med mindre noe annet er avtalt. Det vil derfor være få tilfeller der et borettslag har reelle rettighetshavere.
Nyttig å vite før registrering:
En reell rettighetshaver er en norsk eller utenlandsk person som oppfyller et eller flere av kriteriene:
-
eier mer enn 25 % av virksomheten
-
kontrollerer mer enn 25 % av stemmerettighetene i virksomheten
-
har rettighet til å utpeke eller avsette over halvparten av styremedlemmene i virksomheten
Eksempel: Enkelte kan ifølge avtale eller vedtekter gi rett til å velge et gitt antall av selskapet sine styremedlemmer.
-
innflytelse/kontroll på annen måte
Eksempel: beslutnings- eller vetorettigheter, eller situasjoner der personen sin anbefaling konsekvent blir fulgt av selskapet sine eiere.
Personen er reell rettighetshaver på direkte grunnlag, indirekte grunnlag eller gjennom enighet/avtale.
Når det ikke er noen virksomhet mellom personen og den registreringspliktige virksomheten, er hen reell rettighetshaver på direkte grunnlag.
Eksempel:
Når en person kontrollerer en tilstrekkelig andel av en virksomhet (for eksempel et holdingselskap) som igjen har tilstrekkelig kontroll i den registreringspliktige virksomheten, er hen reell rettighetshaver på indirekte grunnlag.
For å være reell rettighetshaver må en person indirekte kontrollere mer enn 25 % i første nivå, deretter ha direkte/indirekte kontroll på 50 % eller mer i påfølgende nivåer.
På første nivå gjelder følgende regler:
- eierskap over 25 %
- stemmerettighet over 25 %
- rettighet til å utpeke eller avsette over halvparten av styret
- innflytelse/kontroll på annen måte
På alle andre nivå under gjelder kun:
- stemmerettighet 50 % eller mer
- rettighet til å utpeke eller avsette halvparten eller mer av styret
Virksomheter som ligger mellom den registreringspliktige virksomheten og reelle rettighetshavere kalles mellomliggende virksomheter.
Alle mellomliggende virksomheter mellom den registreringspliktige virksomheten og den reelle rettighetshaveren må registreres
En person kan være reell rettighetshaver på indirekte grunnlag på tre ulike måter:
De fleste finner de reelle rettighetshaverne i egne dokumenter som stiftelsesdokument, vedtekter eller oversikt over andelseiere. Stort sett vil det være tilstrekkelig informasjon der for å dokumentere hvem som er reelle rettighetshavere.
Det er styret som har ansvar for å oppbevare opplysninger om hvem som er virksomheten sine reelle rettighetshavere.
- fullt navn
- fødsels- eller d-nummer
Hvis en reell rettighetshaver ikke har fødselsnummer eller d-nummer, legger du inn fødselsdatoen. - bostedsland
- alle statsborgerskap
- organisasjonsnummeret – der grunnlaget er indirekte
For de med fødsels-/d-nummer blir flere av de personlige opplysningene hentet fra Folkeregisteret. For disse personene skal du bare legge inn fødsels-/d-nummer og etternavn.
Du må også legge inn om personen er reell rettighetshaver på grunn av eierskap, stemmerettighet eller rettighet til å utpeke eller avsette styremedlemmer, eller kontroll/innflytelse på annen måte. Om kontrollen er direkte, indirekte eller gjennom avtaler skal også registreres.