Pant i fordringar (factoringavtale)
Sist oppdatert: 21. mai 2025.
Næringsdrivande kan avtale avhending, avhending i sikringsformål eller pantsetting av enkle fordringar som den næringsdrivande har eller får i si verksemd.
Pant i fordringar får rettsvern ved tinglysing i Lausøyreregisteret på den næringsdrivande sitt fødselsnummer (enkeltpersonføretak) eller organisasjonsnummer.
- Avhending
- Factoring i tradisjonell forstand inneber at ein næringsdrivande (klient) systematisk overlet kundefordringane sine til eit finansieringsselskap (factor) for administrasjon og inndriving. Samtidig med at factor overtar fordringane, yter han kreditt til klienten ved å utbetale ein større del av fordringane sine pålydande (ofte 80%) som forskot. Factor får oppgjer når fordringane blir gjort opp av dei enkelte kundane. Samtidig skal det skje eit etteroppgjer i forholdet mellom factor og klient.
- Avhending med sikringsformål
- Dette inneber at ein avtale om sikringscesjon vil kome i same stilling som ein avtale om pantsetting.
- Ordinær pantsetting
- Fordringane blir pantsette, og panthavar får ein særrett til å søke dekning i dei krava som er omfatta av pantavtalen.
Pant i fordringar kan omfatte krav den næringsdrivande har, får eller har og får.
Dersom næringsverksemda består av fleire avdelingar som er driftsmessig adskilt, kan fordringane ved den enkelte avdeling pantsettast kvar for seg.
- Føretak registrert i Føretaksregisteret
- Sjukehus, pleieheim, skole, universitet, museum, idretts- eller fritidsinstitusjon og andre institusjonar av sosial, humanitær eller liknande art, sjølv om dei ikkje blir drivne med sikte på forteneste, i den utstrekning dette blir bestemt i forskrift
Dersom føretaket ikkje er registrert i Føretaksregisteret, blir éin av følgende godtatt som dokumentasjon på næringsdrift:
- Signert stadfesting frå panthavar om at panthavar reknar pantsettar for å vere næringsdrivande
- Signert eigenerklæring frå pantsettar om at dei driv næringsdrift
Næringsdrivande i landbruket kan også avtale pant i fordringar. Som næringsdrivande i landbruket reknast:
- Føretak og personar registrert i Føretaksregisteret eller Meirverdiavgiftsregisteret, og som driv med
- jordbruk, skogbruk, gartneri, fjørfeoppdrett, pelsdyroppdrett, biavl, oppdrett av organismar i saltvatn eller ferskvatn, stutteri, tamreindrift, eller
- næringsverksemd som har naturleg tilknyting til jordbruksverksemd. Sjølvstendig industriell bearbeiding av landbruksprodukt blir ikkje rekna som næringsverksemd i landbruket
For tinglysing av pant i fordringar må du bruke godkjent blankett.
Pantedokumentet må innehalde:
- Pantsettar sitt namn og fødselsnummer/d-nummer eller organisasjonsnummer
- Panthavar (kreditor) sitt namn og fødselsnummer/d-nummer eller organisasjonsnummer. Dersom panthavar er utanlandsk person eller føretak skal namn og adresse i utlandet vere oppgitt.
- Beløpet det blir tatt pant for
- Om avtalen gjeld avhending av enkle pengekrav, avhending i sikringsformål av enkle pengekrav eller pantsetting av enkle pengekrav.
- Om avtalen omfatter krav den næringsdrivande har, får eller har og får.
- Om avtalen gjeld heile næringsverksemda eller ein driftsmessig adskilt del av næringsverksemda.
- Pantsettar si og panthavar si underskrift i original. Dersom blanketten går over fleire sider, skal pantsettar underskrive kvar side i avtalen.
Pantsettar skal signere dokumentet.
Dersom pantsettar er fysisk person, er det hen sjølv som skal signere.
Dersom pantsettar er ei verksemd, er det reglane for den enkelte organisasjonsformen som bestemmer kven som kan signere. For aksjeselskap er utgangspunktet at styret i fellesskap skal signere for selskapet. Dette gjeld så framt ikkje annan signaturregel er meldt og registrert i Einingsregisteret/Føretaksregisteret.
Lausøyreregisteret sjekkar kven som har signaturrett etter opplysningane i Einingsregisteret/Føretaksregisteret. Vi godtar ikkje protokoll frå generalforsamling, styremøte, sameigarmøte eller liknande som viser val av styre eller signaturreglar som enda ikkje er meldt og godkjent i Einingsregisteret/Føretaksregisteret.
Vi kan unntaksvis godta at dokumentet er signert etter styresamansetting eller signaturreglar som tidlegare har vore registrert i Einingsregisteret/Føretaksregisteret, føresett at det blir gitt uttrykkeleg beskjed om dette i følgeskriv. Vi sjekkar da signaturen opp mot opplysningane som var registrerte i Einingsregisteret/Føretaksregisteret på tidspunktet for signeringa.
Det er mogleg å bruke fullmakt til signering, jf. tinglysingsforskrifta § 7 andre ledd (lovdata.no).
Pant i fordringar blir sletta når panthavar sender inn ei melding om sletting til oss. Dette skal skje når kravet er innfridd.
Panthavar kan, for å krevje sletting, sende inn det originale dokumentet med påteikning om sletting.
Alternativt kan panthavar sende inn ei laus erklæring med melding om at hen ønsker å slette rettsstiftelsen. Erklæringa må innehalde:
- dokumentnummer eller liknande, som tydelig viser kva pant det gjeld
- stadfesting på at pantedokumentet ikkje er transportert til nokon andre
- original underskrift
Dersom vi ikkje får melding om sletting, vil pantet bli sletta 20 år etter registrering, når rettsvernstida for tinglysinga går ut.
Re-tinglysing
Panthavar (kreditor) kan be om re-tinglysing av pantet. Rettsvernstida for tinglysinga blir da forlengd med nye 20 år. Dette gjer du ved å sende inn det originale dokumentet med påteikning om re-tinglysing.
Alternativt kan panthavar sende inn ei laus erklæring med melding om at hen ønsker å re-tinglyse rettsstiftelsen. Erklæringa må innehalde:
- dokumentnummer eller liknande, som tydeleg viser kva pant det gjeld
- stadfesting på at pantedokumentet ikkje er transportert til nokon andre
Nedkvittering
Panthavar (kreditor) kan be om nedkvittering av pantet. Dette blir gjort ved å sende inn det originale dokumentet med påteikning om nedkvitteringea.
Alternativt kan panthavar sende inn ei laus erklæring med melding om at hen ønsker å nedkvittere rettsstiftelsen. Erklæringa må innehalde:
- dokumentnummer eller liknande, som tydeleg viser kva pant det gjeld
- beløpet pantet blir nedkvittert til
- stadfesting på at pantedokumentet ikkje er transportert til nokon andre
- original underskrift
Auke
Det er ikkje mogleg å auke pantebeløpet på eit eksisterande tinglyst pant. Det må bli etablert eit nytt pant.
Prioritetsviking
Det er mogleg å vike prioritet til fordel for andre pant i same formuesgode. Prioritetsvikinga blir tinglyst som ei påteikning på rettsstiftelsen som vik prioritet. Panthavar som vik prioritet sender inn det originale dokumentet med påteikning om prioritetsvikinga.
Alternativt kan panthavar sende inn ei laus erklæring med melding om prioritetsvikinga. Erklæringa må innehalde:
- dokumentnummer eller liknande, som tydeleg viser kva pant som vik prioritet
- stadfesting på at pantet ikkje er transportert til nokon andre
- original underskrift
I begge tilfelle blir pantet det blir vike prioritet for identifisert på følgende måte:
- prioritetsviking for allereie tinglyste rettsstiftelsar
- oppgi kva dokumentnummer det blir vike prioritet for
- prioritetsviking for rettsstiftelsar som ikkje (enda) er tinglyst (førehandsviking)
- oppgi panthavar sitt namn og pantekravet sin størrelse
Transport
Pantet kan bli transportert (overført) til ny rettshavar (panthavar). Dette blir gjort ved at panthavar sender inn det originale dokumentet med påteikning om transporten.
Alternativt kan panthavar sende inn ei laus erklæring med melding om at hen transporterer rettsstiftelsen. Erklæringa må innehalde:
- dokumentnummer eller liknande, som tydeleg viser kva pant som blir transportert
- stadfesting på at pantet ikkje er transportert til nokon andre
- original underskrift
I begge tilfelle må det gå tydeleg fram kven rettsstiftelsen er transportert til. Den nye rettshavaren må vere identifisert med fullt namn og fødsels- eller organisasjonsnummer. Dersom rettshavaren er utanlandsk person eller føretak, skal namn og adresse i utlandet vere oppgitt.