Om Løsøreregisteret
Sist oppdatert: 31. oktober 2023.
Løsøreregisteret startet opp samtidig med at Panteloven av 1980 trådte i kraft, det vil si 01.01.1981, og avløste da de gamle handelsregistrene eller personregistrene. Ved Løsøreregisteret gjennomfører vi rask og pålitelig registrering av pant og andre rettigheter.
Det gjør at privatpersoner og virksomheter i Norge lettere enn i de fleste andre land kan sikre seg lån til nye investeringer med sikring i eksisterende verdier.
Løsøreregisteret er et tinglysingsregister for rettigheter og pant i løsøre. En tinglysning medfører at rettigheten, eller pantet, blir registrert som heftelse på den personen eller det foretaket pantekravet retter seg mot. Tinglysningen gir rettsvern for kreditors krav mot debitor. Løsøreregisteret er mest kjent som opplysningskilde i forbindelse med panteheftelser på bruktbiler og andre kjøretøy.
Pant i bil
Hvis pantegjenstanden er en registrert motorvogn, er heftelsen knyttet til registreringsnummeret. De fleste kjenner kanskje Løsøreregisteret som opplysningskilde i forbindelse med panteheftelser på brukbiler og andre kjøretøy. Mange har unngått å få gjeld fra selgeren på kjøpet ved å kontakte Løsøreregisteret.
Andre pantegjenstander
I tillegg til motorvogner kan du blant annet tinglyse pant i anleggsmaskiner, varelager, redskaper og buskaper i landbruket. Leasingavtaler for biler og factoringavtaler (pant i kundefordringer) er andre eksempler. Alminnelig namsmyndighet, skatteetaten, Statens innkrevingssentral og Nav innkrevingssentral tinglyser pant ved tvangsforretninger.
Offentlige opplysninger
Tinglysninger er offentlige, det vil si at hvem som helst kan få opplysninger om de heftelser og rettigheter som er registrert i Løsøreregisteret. Sammen med opplysninger fra Foretaksregisteret og Regnskapsregisteret kan en registerutskrift fra Løsøreregisteret gi et godt bilde av for eksempel en potensiell kunde eller samarbeidspartner.
Kredittopplysninger
Siden 01.03.2008 har utleggstrekk og «intet til utlegg» blitt registrert i Løsøreregisteret. Det er opprettet en felles database for Statens innkrevingssentral og namsmyndighetene. Informasjonen i databasen blir sendt elektronisk fra namsmyndighetene til Løsøreregisteret og videre til kredittopplysningsbyråene. I motsetning til tinglyste heftelser i Løsøreregisteret, er det begrenset innsyn. Løsøreregisteret kan bare gi disse opplysningene til advokater, finansinstitusjoner, inkassobyrå, kredittopplysningsbyrå, offentlige myndigheter, saksøkte og skyldneren selv. Kredittopplysningsbyrå kan utlevere opplysningene videre til kundene sine.