Kapittel 5: Vurdering av fremtidsutsikter

2020-2030 blir et tiår der våre neste trekk skal sikre en god overgang mellom der vi er sterke i dag, og der vi skal være sterke i morgen. FNs bærekraftsmål skal nås, klimagassutslipp skal kuttes, vi skal bevare et anstendig arbeidsliv med et sterkt trepartssamarbeid og høy tillit, og vi skal fortsette å handle med omverdenen. Et norsk næringsliv med ambisjon om å vinne verdensmesterskap trenger en offensiv og ambisiøs offentlig sektor.

Vårt samfunnsoppdrag er å bidra til økt verdiskaping gjennom å være en nasjonal registerfører og datakilde. Vi skal forvalte registerdata på en måte som gir trygghet, orden og oversikt for næringslivet, frivillig sektor, innbyggere og offentlig sektor. Ved å gjennomføre vårt samfunnsbidrag og være en innovativ etat, bidrar vi gjennom våre registre og våre data til å bygge tillitsinfrastruktur.

Tilliten og fornyelsen av samfunnet utfordres
God informasjonssikkerhet i alle etatens registre og tjenester er avgjørende for å ivareta tilliten hos brukerne. Forvaltningen av våre registre og vår evne til å levere sikre og brukervennlige tjenester har en påvirkning på tilliten i samfunnet. Nasjonal sikkerhetsmyndighet beskriver et trusselbilde i stor endring i sine rapporter. Gjennom året har vi opplevd sabotasje av rørledninger som forsyner Europa med gass, ulovlig droneflyging og flere tjenestenektangrep som var egnet til å skape uro og usikkerhet i befolkningen. Brønnøysundregistrene har startet et nytt cybersikkerhetsprogram for å møte det økte trusselnivået.

Programmets hovedfokus vil i årene fremover være å sikre at vi etterlever krav til god informasjonssikkert og arbeider forbyggende med sikkerhet. Fremover er det viktig at offentlig sektor jobber mot et felles mål for å definere verdikjeder og avhengigheter, og se dette i et samlet trusselbilde. I dag foreligger det ikke formelle trusselvurderinger eller risikovurderinger som beskriver avhengigheter i verdikjedene.

Med utgangspunkt i våre registre er Brønnøysundregistrene en naturlig samarbeidspartner i arbeidet med å forebygge økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet.  I framtiden kan våre data, sammen med vår erfaring og kunnskap, bidra til nye innovative løsninger på området som gir merverdi til dette arbeidet. Registeret over reelle rettighetshavere er et godt eksempel på hvordan økt transparens og tilgjengelighet av data kan bidra til å forebygge økonomisk kriminalitet.

Økt bruk av kunstig intelligens gir ny innsikt  
Kunstig intelligens skaper store endringer og nye muligheter. Generativ KI – kunstig intelligens som skaper nytt innhold som ligner på noe som allerede finnes, tekst, bilder, lyd eller kode, slik blant annet GitHub Copilot og ChatGPT gjør – har fått mye oppmerksomhet. Dette skaper også fokus på hvordan etikk og KI møtes. Fra vår bruk av automatiseringen av regelstyrt behandling, til i tillegg å la algoritmer gjøre valg, må vi dokumentere og tilgjengeliggjøre hvordan algoritmene blir trent, slik at vi oppnår likebehandling og etterprøvbarhet. Det er en klar forutsetning at vi kan stole på våre «KI-kolleger». KI gir oss nye muligheter til å jobbe med kontroll og etterkontroll i saksbehandlingen, noe som gir bedre kvalitet.

Brønnøysundregistrene har allerede høstet gevinster av maskinlæring innen støtte til næringskoding. Vi vurderer nå å ta i bruk kunstig intelligens innfor forebygging av arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet. Vi skal bygge opp kompetansen rundt data science, som igjen skal gi oss mer innsikt om brukerne. KI utvikler seg i rasende fart, og vi vil følge dette området nøye.

Bærekraft
En fersk rapport fra Norad tyder på at verden er svært langt unna å nå bærekraftsmålene innen 2030. Brønnøysundregistrene har bestemt at bærekraft skal være styrende for våre avgjørelser. Derfor har vi tatt initiativ til å koordinere relevante samarbeidspartnere innen bærekraftsområdet. Vi skal bidra til at små og mellomstore virksomheter ikke opplever en vesentlig økt rapporteringsbyrde på bærekraftsområdet. De skal bidra med sin kunnskap om hva som skal til for å utvikle en løsning som vil gjøre rapporteringsbyrden så liten som mulig.  Samtidig skal næringslivet og samfunnet få enkel og effektiv tilgang til bærekraftsrapporter med god kvalitet. Vår ambisjon er å gjøre bærekraftsrapportering til et konkurransefortrinn for norsk næringsliv og ikke en rapporteringsbyrde.

Er digitalt utenforskap et sykdomstegn ved et moderne digitalt samfunn? Digitaliseringsdirektoratet avdekket nylig at 14 prosent av Norges befolkning opplever digitalt utenforskap. Dette er en stor andel av våre brukere, og befolkningen eldes. Derfor må vi ha forebyggende tiltak for å hindre utenforskap. Dette vil være avgjørende for et bærekraftig samfunn. Det blir viktig for oss å ikke bygge tjenester som ekskluderer dem som ikke forstår eller ikke har digitale evner.

Digital ressurskrise
NHOs nyeste Kompetansebarometer viser at 2 av 3 NHO-bedrifter har et udekket kompetansebehov, og mangelen på ingeniører og IKT-kompetanse er stor. Norge står ovenfor en betydelig digital ressursutfordring. Mangel på folk med teknologisk kompetanse fører til digital tilbakegang og en markant kostnadsøkning for de fleste virksomheter i Norge. Ifølge IKT Norge vil vi mangle 40.000 hoder med teknologikompetanse i 2030! Hva skjer med markedet når vi ikke får rekruttert teknologer?

Brønnøysundregistrene har, og vil ha, et stadig større behov for teknologer med ulik kompetanse og ulike faglige interesser. Nye digitale, hybride krigstrusler gir virksomheter ytterligere utfordringer med å rekruttere spesialister innen cyberforsvar. Vi og brukerne ønsker nye og bedre digitale tjenester. Økende krav til personvern, forbedret digital brukeropplevelse og søkelys på bærekraft gir nye behov og muligheter til å forbedre og utvikle våre felles digitale tjenester.

Digital plattform
Vi har bygd en ny registerplattform som kan dekke behov for flere. Det er kostbart å drifte og forvalte moderne teknologiske løsninger, rammebetingelsene vil for alle i offentlig sektor blir strammere. Det er derfor viktig å dele kostnadene på flere. Vi vil derfor tilby offentlige aktører som skal modernisere eller etablere et register eller en registerlignende tjeneste, å gjøre det på vår plattform. Slik gjenbruk vil både være samfunnsøkonomisk smart, og være en bærekraftig løsning.

Digitale felleskomponenter
Offentlig sektor har etablert en rekke åpne, gjenbrukbare løsninger som kan brukes i utviklingen av offentlige digitale tjenester, Altinn og Enhetsregisteret er eksempler på slike byggeklosser. Ved å ta i bruk fellesløsninger kan hver virksomhet rette oppmerksomheten mot sine faglige utfordringer, heller enn å utvikle funksjonalitet andre etater allerede har laget. En utfordring nå og i årene framover for den enkelte etat, er finansiering av endringer som følge av oppgraderinger av felleskomponentene. En aktuell utfordring for Brønnøysundregistrene er pågående oppgradering av Altinn. Brønnøysundregistrene er en av flere etater som søker om finansiering for å få re-etablert tjenestene på Altinn 3.0 gjennom et satsningsforslag. Erfaringen fra dette arbeidet er at det et økende behov fremover for gode finansieringsordninger, ikke bare for selve fellesløsningene, men også for tjenestene som benytter seg av fellesløsninger, men som forvaltes av andre etater.

Samskaping som drivkraft for innovasjon
Når markedet støvsuges for ressurser og gode talenter, må vi lete etter nye og smartere måter å løse oppgavene på. Ny teknologi som blokkjede og digitale lommebøker åpner for nye muligheter for å dele data, der ansvarsdelingen mellom offentlig sektor og virksomhetene endres. Offentlig sektor tilrettelegger for verifiserbar informasjon om virksomheten, mens virksomhetene selv tar ansvar for delingen. I tillegg lettes delingen mellom landene.

Brønnøysundregistrene har etablert et sandkassemiljø der vi utfører eksperimenter og kartlegger utfordringer med ny teknologi som blokkjede og digitale lommebøker. Her jobber vi sammen med FinTech-bedrifter, finansnæringen og offentlig sektor for å se på mulighetene innenfor ny teknologi og eierskapsinformasjon (BRØK). Vi deltar også i to EU-prosjekter med bl.a. nordiske søsterorganisasjoner på området, og vil de nærmeste årene høste verdifull kunnskap om mulighetene her.

Det er ikke bare ny teknologi som gir muligheter for bedre og rimeligere tjenester. I 2022 leverte Brønnøysundregistrene første steg på veien mot en endring av hvordan noen av tjenestene våre leveres. I samarbeid med finansbransjen flytter «Digital selskapsetablering» brukergrensesnittet for prosesser som stiftelse, hvitvaskingskontroll og registrering ut til bankenes egne systemer og regnskapssystemer. Det gir brukeren en sømløs opplevelse og bedre kvalitet til Enhetsregisteret og Foretaksregistret, og kortere saksbehandlingstid. Vi skal utforske denne tjenesten og dette utviklingskonseptet videre med fokus på hvordan den kan utvides til andre selskapsendringer. Det sentrale her hvordan banker o.l. i større grad tar ansvar for den sammenhengende tjenesten og brukeropplevelsen.

Vi forbereder oss for framtiden
Skal vi nå våre mål og samtidig bidra til bærekraftsmålene, håndtere endret trusselbilde og sikre rekrutteringen, må vi se muligheter i de samfunnsendringene vi står ovenfor, innenfor endrede økonomiske rammebetingelser. Det er viktig å tenke nytt, blant annet blir kunstig intelligens og innovasjon stadig viktigere.

Færre hender i arbeid vil kreve økt samskaping, og vi må utvikle nye tjenester raskere, enklere og mer økonomisk, og samtidig hindre digitalt utenforskap. Brønnøysundregistrene må fortsette sitt arbeid å utvikle tjenester sammen med privat-, frivillig- og offentlig sektor. Vi må gjenbruke kompetanse og data, samt leve opp til «kun-engang» prinsippet.