Kapittel 3: Årets aktiviteter og resultater

Ved oppstarten av året ble kjerneoppgaver og prosjekter prioritert, og sammenfattet i virksomhetsplan 2022. Dette ble gjort med utgangspunkt i oppgavene som var virksomhetskritiske, pålagte, og/eller vesentlige for å nå Brønnøysundregistrenes strategi. I tillegg til å levere på kjerneoppgavene var de høyest prioriterte utviklingsoppgavene i 2022 følgende:

• Kompensasjonsordningene for næringslivet

• BRsys – Ny registerplattform
• Brukervennlige registertjenester
• Cybersikkerhetsprogrammet
• Register over reelle rettighetshavere

Etaten er i en transformasjon fra manuell til automatisert saksbehandling. Transformasjonen medfører store og langvarige utviklingsoppgaver som prosjekt BRsys. Utviklingsoppgavene krever betydelige interne ressurser, som igjen har gått på bekostning av den manuelle saksbehandlingen. Kombinasjonen av grad av automatisert saksbehandling, saksvolum og saksbehandlingskapasitet er de tre faktorene som er premissene for saksbehandlingstiden. Grad av automatisert saksbehandling påvirkes i hovedsak av leveranser fra BRsys og et digitaliseringsvennlig regelverk.

Saksvolum av manuelle saker til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret har økt, og vi har ikke hatt tilstrekkelig antall saksbehandlere (kapasitet). Dette har medført at Brønnøysundregistrene ikke har nådd målsetningene for saksbehandlingstid i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Brønnøysundregistrene har mange drifts- og utviklingsoppgaver. Tilgjengelig kompetanse er en vesentlig premissgiver for hva som kan gjennomføres. Det har ikke vært rom for å gjennomføre alle prosjekt som planlagt i 2022. Blant annet måtte oppgraderingen av BRIS utsettes på grunn av ressurskonflikt med prosjekt BRsys. Samtidig måtte BRsys avgi ressurser til Kompensasjonsordningene for næringslivet.

Andre områder som er nedprioritert og dermed har redusert ambisjonsnivå er blant annet forebygging av arbeidslivskriminalitet, offentlig privat samarbeid (OPS) og innovasjon og forretningsutvikling. Balansen mellom prioritering av utvikling, drift og forvaltning av løsningene, og saksbehandling er vurdert som god innenfor virksomhetens rammer. I 2022 er det brukt totalt 108 tusen interne timer til utvikling, hvorav de høyest prioriterte prosjektene utgjør vel 70 prosent. Digital selskapsetablering har også brukt en forholdsvis stor andel av prosjektressursene (ca. 8 prosent). Eksterne ressurser kommer i tillegg og utgjør totalt vel 55 tusen timer.

Andelen interne ressurser av totalt antall ansatte benyttet til prosjekt gikk i 2022 ned fra ca. 22 prosent til ca. 20 prosent. Det skyldes en ekstraordinær innsats i 2021 til utviklingen av kompensasjonsordningene for næringslivet i forbindelse med koronapandemien.

I den hele rapporten presenteres resultater fordelt på hvert hovedmål og de resultatindikatorene departementet har fastsatt. Deretter kommer en nærmere beskrivelse av statusene.

Her presenteres ulike utviklingstiltak og utredninger som er gjennomført knyttet til de to hovedmålene: