Kapittel 2: Introduksjon til virksomheten og hovedtall
Sist oppdatert: 27. juni 2023.
Brønnøysundregistrene er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. Vi har mange av landets viktigste registre og flere andre tjenester. Vi utvikler og drifter sikre og digitale løsninger, som effektiviserer, samordner og forenkler. Det gjør at kontakten med det offentlige blir enklere for alle.
Vi sørger for orden og oversikt over opplysninger om blant annet økonomiske forhold, eierskap og ansvar i virksomheter. Det gjør at alle kan drive virksomhet på en effektiv og trygg måte. Resultatet er et mer effektivt og produktivt samfunn.
Opplysningene fra registrene våre brukes i offentlig, privat og frivillig sektor. Andre virksomheter bygger også egne tjenester hvor de bruker data fra registrene våre. Dataene våre har stor verdi og kan omsettes til forretningsmuligheter og merverdi for brukerne.
Brønnøysundregistrene forvalter 17 registre på oppdrag fra ni departementer:
Nærings- og fiskeridepartementet
- Enhetsregisteret
- Foretaksregisteret
- Register for offentlig støtte
- Oppgaveregisteret
- Akvakulturregisteret
- Kompensasjonsordningene for næringslivet og innreisekarantene
Justis- og beredskapsdepartementet
- Konkursregisteret
- Løsøreregisteret
Finansdepartementet
- Register over reelle rettighetshavere
- Regnskapsregisteret
Barne- og familiedepartementet
- Gjeldsordningsregisteret
- Reservasjonsregisteret
- Ektepaktregisteret
- Kontroll av medlemslister tros- og livssynssamfunn
Klima- og miljødepartementet
- EMAS- registeret (Eco-Management and Audit Scheme)
Helse- og omsorgsdepartementet
- Registeret for utøvere av alternativ behandling
Landbruk- og matdepartementet
- Jegerregisteret
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
- Partiregisteret
- Kommunalt rapporteringsregister
Kulturdepartementet
- Frivillighetsregisteret
Internasjonalt samarbeid
Brønnøysundregistrene har lang og god tradisjon med å bistå i utvikling av registerløsninger i andre land. Arbeidet bidrar til at andre land forbedrer seg innen FNs bærekraftsmål. Samtidig drar etaten nytte av slik innsats som gir økt innsikt og kompetanse i rollen som den foretrukne registerfører.
Det har vært stor interesse for våre registre det siste året, og det har blitt holdt foredrag for en rekke delegasjoner fra blant annet Namibia, Litauen, Nord-Makedonia, Kroatia, Chile, Ghana og Kenya.
Vi har også inngått samarbeid med registerenhetene i Danmark og Sverige for å utveksle erfaringer om bruk av kunstig intelligens og maskinlæring.
Samarbeidsarenaene beskrives nærmere i del 3.
Organisasjon og ledelse
I 2022 hadde vi 427 ansatte, inkludert midlertidige, fordelt på 412 årsverk.
Vi har kontorsteder i Brønnøysund, Narvik og Oslo. I tillegg ble policyen vår for hjemmekontor og fjernarbeidsavtale evaluert og justert i 2022. Avtalen gir mulighet for økt grad av fleksibilitet og tilrettelegging for ansatte.
Toppledelsen består av:
- Direktør: Lars Peder Brekk
- Kommunikasjonsdirektør: Kristine Aasen
- Avdelingsdirektør virksomhetsstyring: Solveig Sverdrupsen
- Avdelingsdirektør registerforvaltning: Lise A. Dahl Karlsen
- Avdelingsdirektør forretningsutvikling: David Norheim
- Avdelingsdirektør informasjonsteknologi: Kjell-Arne Strøm Hansen
Visjon og strategi
Vår visjon er:
For tillit og fornyelse av samfunnet
Strategien i perioden er:
Brønnøysundregistrene skal være den foretrukne registerforvalten og skal øke den datadrevne utviklingen
Samfunnsoppdraget vårt i 2022:
Brønnøysundregistrene skal bidra til økt verdiskaping gjennom å være en nasjonal registerfører og datakilde. Etaten skal forvalte registerdata på en måte som gir trygghet, orden og oversikt for næringslivet, frivillig sektor, innbyggere og offentlig sektor.
Nærings- og fiskeridepartementet hadde i 2022 to hovedmål for etaten:
1. Brønnøysundregistrenes registervirksomhet skal føre til at samfunnet har tillit til at registrerte data er sikre og korrekte
2. Brønnøysundregistrenes registerløsninger skal føre til en effektiv digital samhandling med næringslivet, frivillig sektor, offentlig sektor og privatpersoner.
I tillegg til de faste oppgavene som følger av samfunnsoppdraget vårt, ba Nærings- og fiskeridepartementet om at følgende områder og oppdrag skulle prioriteres:
Virksomhetsstyring
Brønnøysundregistrene skal arbeide videre med å utvikle en overordnet virksomhetsplan som bryter ned og operasjonaliserer departementets tildelingsbrev. Den skal synliggjøre etatens samlede prioriteringer, og sammenhengen mellom prioriteringer og strategi.
Økt informasjonssikkerhet
Informasjonssikkerhet skal innarbeides som del av Brønnøysundregistrenes helhetlige virksomhetsstyring. Brønnøysundregistrene skal gjennomføre tiltak for å forbedre og øke modenhetsnivået på systemene for informasjonssikkerhet.
Prosjekt ny registerplattform (BRsys)
Prosjektet skal legge til rette for brukervennlige, sikre og automatiserte løsninger som forenkler og effektiviserer saksbehandlingen i registrene. Brønnøysundregistrene skal arbeide målrettet for å styre og ferdigstille nye leveranser i prosjektet, i samsvar med revidert sentralt styringsdokument
Kompensasjonsordning for næringslivet og kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft
Brønnøysundregistrene skal gjennomføre kontroller for å avdekke eventuell overkompensasjon. I tillegg skal Brønnøysundregistrene forberede en videreføring av ordningen for en ytterligere søknadsperiode, eventuelt flere.
Register over reelle rettighetshavere
Brønnøysundregistrene er gitt i oppdrag å etablere et register over reelle rettighetshavere. Det er et register over de fysiske personene som anses å ha endelig eierskap eller kontroll over juridiske personer eller juridiske arrangementer, slik som selskaper.
Framtidens innkreving – Rett fra start
Programmet er en tverrsektoriell satsing som planlegges gjennomført over flere år, og ut fra et konsept om innkreving som en del av brukernes digitale økosystem.
Register for offentlig støtte (ROFS)
Brønnøysundregistrene skal innen 31. april 2022 fremlegge en vurdering for Nærings- og fiskeridepartementet av om dagens register er i samsvar med Norges EØS-rettslige forpliktelser, og eventuelt hvilke systemendringer og tilpasninger som må gjøres for å bringe registerløsningen i samsvar med EØS-regelverket.
Helhetlig løsning for rapportering og tilgjengeliggjøring av opplysninger om aksjeeiere
Skatteetaten og Brønnøysundregistrene har gjennomført en forstudie for en helhetlig løsning for opplysninger om aksjeeiere, jf. departementets oppdragsbrev av 29. juni 2020. Nærings- og fiskeridepartementet vil i 2022 arbeide videre med ytterligere utredninger rundt en ev. løsning. Brønnøysundregistrene vil bli involvert i dette arbeidet.
Vurdering av oppdrag
Brønnsundregistrene skal redegjøre for oppfølgingen av oppdragene i den løpende styringsdialogen med departementet, og særskilt i etatsstyringsmøtene, i tillegg til i årsrapporten for 2022.
Brønnøysundregistrene har mottatt følgende tillegg til tildelingsbrev og andre oppdragsbrev gjennom året:
- Tillegg til tildelingsbrev for 2022: Gjennomgang av mulige forbedringer i Registeret for offentlig støtte (ROFS), 10. februar 2022. Nærings- og fiskeridepartementet.
- Oppdragsbrev Utvikling av nytt tilskudds- og støtteregister, 1. juli 2022. Nærings- og fiskeridepartementet.
- Oppdragsbrev for andre del av forprosjekt for brukervennlige registertjenester, 16. februar 2022. Nærings- og fiskeridepartementet.
- Supplerende tildelingsbrev til oppfølging av strategien for sirkulær økonomi, 1. mars 2022. Klima- og miljødepartementet.
- Tillegg til tildelingsbrev for 2022 – Utarbeidelse av høringsnotat om forslag til forskrift for å gjennomføre digitaliseringsdirektivet i norsk rett, 20. desember 2022. Nærings- og fiskeridepartementet.
Oppdragene omtales nærmere i del 3.
- Data og tjenester med riktig kvalitet og god informasjonssikkerhet
- Seriøsitet i samfunnet ved forebygging av økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet
- Digitalisering med ny tjenesteplattform
- Sammenhengende tjenester med brukerne i sentrum
- Verdiskaping, innovasjon og bærekraftig omstilling gjennom samarbeid i næringslivet og frivillig sektor
- Fremtidig behov for riktig kompetanse og kapasitet
Se organisasjonskart og les mer om Brønnøysundregistrene her.
Utvalgte tall
Tabellen under viser utvalgte hovedtall for produksjon i virksomheten de tre siste årene.
Hovedtallene viser at saksmengden til registrene våre har økt med 3 prosent fra 2021 til 2022, samtidig som vi har økning i digitale innsendelser og helautomatisk saksbehandling. Dette er i tråd med ambisjonen vår om 100 prosent digital registerforvaltning. Oppslag i de digitale tjenestene våre har økt betraktelig de siste årene og viser at dataene våre blir brukt i stort omfang. Antall besvarte henvendelser er betraktelig redusert fra 2021 til 2022, som er en ønsket utvikling.
Tabellen under viser virksomhetens hovedtall:
Hovedtall | 2020 | 2021 | 2022 |
---|---|---|---|
Saksmengde, registreringer | 3 104 462 | 3 071 666 | 3 163 491 |
Andel digitale innsendelser | 93% | 94% | 95% |
Andel helautomatisk behandling | 63% | 68% | 71% |
Oppslag mot digitale tjenester | 1 118 151 304 | 1 854 628 035 | 3 413 201 622 |
Saksvolum, besvarte hendelser | 315 898 | 283 151 | 194 815 |
Hovedtallene viser at saksmengden til registrene våre har økt med 3 prosent fra 2021 til 2022, samtidig som vi har økning i digitale innsendelser og helautomatisk saksbehandling. Dette er i tråd med ambisjonen vår om 100 prosent digital registerforvaltning. Oppslag i de digitale tjenestene våre har økt betraktelig de siste årene og viser at dataene våre blir brukt i stort omfang. Antall besvarte henvendelser er betraktelig redusert fra 2021 til 2022, som er en ønsket utvikling.
Tabellen under viser virksomhetens nøkkeltall:
Nøkkeltall | 2020 | 2021 | 2022 |
---|---|---|---|
Antall ansatte | 423 | 420 | 427 |
Antall avtalte årsverk | 405 | 386 | 412 |
Antall utførte årsverk | 403 | 408 | 412 |
Samlet tildeling post 01, 21, 22, og 45 | 559 211 000 | 624 427 000 | 677 553 000 |
Utnyttelsesgrad post 01, 21 og 22 | 90,2% | 86,6% | 93,1% |
Driftskostnader | 396 039 183 | 443 822 797 | 479 555 666 |
Lønnsandel av driftskostnader | 69,8% | 65,1% | 62,0% |
Lønnskostnader pr årsverk | 675 960 | 708 394 | 728 424 |
Avtalte årsverk: Summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber. Utførte årsverk: Årsverk justert for ulike former for merarbeid (overtid, reisetid og mertid) og fravær.
Antall ansatte har økt sammenlignet med 2021 som i hovedsak skyldes økt oppdragsportefølje, satsning på informasjonssikkerhet og økt behov for drift og forvaltning av it systemer. Antall utførte årsverk er økt som følge av høy bruk av overtid i 2022. Lønnskostnaden per årsverk er økt, noe som henger sammen med dreining i kompetansen til mer spesialkompetanse, spesielt innen jus og IT. For å kunne beholde og rekruttere denne kompetansen er lønnsnivået hevet for en stor del av disse kritiske ressursene. Utnyttelsesgraden er høyere i 2022 noe som skyldes blant annet full effekt av husleie i nytt bygg slik og økte kostnader til drift og forvaltning av ny teknisk plattform. Noe som gjenspeiler seg i økte driftskostnader. Samlet tildeling er høyere enn 2021 som i hovedsak store overføringer fra 2021.