Reelle rettighetshavere i norskregistrert utenlandsk foretak (NUF)
Sist oppdatert: 2. juli 2026.
Det er bare NUF som er registrert i Foretaksregistret, altså som driver næringsvirksomhet i Norge, som må registrere om de har, eller ikke har, reelle rettighetshavere.
Nyttig å vite før registrering:
Personen som skal sende inn skjemaet trenger minimum sikkerhetsnivå 3 på innloggingen i Altinn, som tilsvarer MinID.
Alle som er registrert med en rolle i Enhetsregisteret, kan skaffe seg elektronisk ID, men det kan ta tid. Se hvem som kan fylle ut og sende inn skjemaet på altinn.no.
Det finnes flere måter å få sendt inn skjemaet:
- Regnskapsfører og revisor kan sende inn skjemaet på vegne av dere
- Noen fagsystemer har laget løsning for å sende inn skjemaet. Hvis dere bruker fagsystem, kan du høre om det er mulig å sende inn gjennom dem.
Hvis det utenlandske hovedforetak er hjemmehørende i et EØS-land, og har registrert sine reelle rettighetshavere i et tilsvarende register der, trenger dere bare å bekrefte det i skjemaet.
For registreringspliktige norskregistrerte utenlandske foretak med hovedforetak utenfor en EØS-stat, for eksempel Storbritannia eller Sveits, må skjemaet fylles ut som vanlig.
En reell rettighetshaver er en norsk eller utenlandsk person som oppfyller et eller flere av kriteriene:
-
eier mer enn 25 % av virksomheten
-
kontrollerer mer enn 25 % av stemmerettighetene i virksomheten
-
har rettighet til å utpeke eller avsette over halvparten av styremedlemmene i virksomheten
Eksempel: Enkelte kan ifølge avtale eller vedtekter gi rett til å velge et gitt antall av selskapet sine styremedlemmer.
-
innflytelse/kontroll på annen måte
Eksempel: beslutnings- eller vetorettigheter, eller situasjoner der personen sin anbefaling konsekvent blir fulgt av selskapet sine eiere.
Personen er reell rettighetshaver på direkte grunnlag, indirekte grunnlag eller gjennom enighet/avtale.
Når det ikke er noen virksomhet mellom personen og den registreringspliktige virksomheten, er hen reell rettighetshaver på direkte grunnlag.
Eksempel:

Når en person kontrollerer en tilstrekkelig andel av en virksomhet (for eksempel et holdingselskap) som igjen har tilstrekkelig kontroll i den registreringspliktige virksomheten, er hen reell rettighetshaver på indirekte grunnlag.
For å være reell rettighetshaver må en person indirekte kontrollere mer enn 25 % i første nivå, deretter ha direkte/indirekte kontroll på 50 % eller mer i påfølgende nivåer.
På første nivå gjelder følgende regler:
- eierskap over 25 %
- stemmerettighet over 25 %
- rettighet til å utpeke eller avsette over halvparten av styret
- innflytelse/kontroll på annen måte
På alle andre nivå under gjelder kun:
- stemmerettighet 50 % eller mer
- rettighet til å utpeke eller avsette halvparten eller mer av styret
Virksomheter som ligger mellom den registreringspliktige virksomheten og reelle rettighetshavere kalles mellomliggende virksomheter.
Alle mellomliggende virksomheter mellom den registreringspliktige virksomheten og den reelle rettighetshaveren må registreres.
En person kan være reell rettighetshaver på indirekte grunnlag på tre ulike måter:
De fleste finner de reelle rettighetshaverne i egne dokumenter som stiftelsesdokument og vedtekter, aksjeeierbok og aksjonæravtaler. Stort sett vil det være tilstrekkelig informasjon der for å dokumentere hvem som er reelle rettighetshavere.
Det er styret som har ansvar for å oppbevare opplysninger om hvem som er virksomheten sine reelle rettighetshavere.
- fullt navn
- fødsels- eller d-nummer
Hvis en reell rettighetshaver ikke har fødselsnummer eller d-nummer, legger du inn fødselsdatoen. - bostedsland
- alle statsborgerskap
- organisasjonsnummeret – der grunnlaget er indirekte
For de med fødsels-/d-nummer blir flere av de personlige opplysningene hentet fra Folkeregisteret. For disse personene skal du bare legge inn fødsels-/d-nummer og etternavn.
Du må også legge inn om personen er reell rettighetshaver på grunn av eierskap, stemmerettighet eller rettighet til å utpeke eller avsette styremedlemmer, eller kontroll/innflytelse på annen måte.
Om kontrollen er direkte, indirekte eller gjennom avtaler skal også registreres.