|
Etter loven har ektefellene i utgangspunktet felleseie. Men
hvis ektefellene finner at felleseie ikke passer for dem,
kan de inngå avtale om å avvike fra felleseie.
Dette kan de gjøre ved å avtale fullt eller delvis
særeie. Særeiet kan også tidsbegrenses og
det kan gjøres betinget av at ektefellene ikke får
barn sammen.
Fullt særeie
Ektefellene kan bli enige om at alt de eier eller senere
måtte komme til å eie skal bli særeie. Dette
kalles fullt særeie.
Delvis særeie
Avtaler om særeie kan begrenses til bestemte eiendeler
eller til en del av ektefellenes formue. Dette kalles delvis
særeie.
De enkelte eiendelene som skal være særeie må
normalt nevnes uttrykkelig i ektepakten. Det som ikke er spesifisert
som særeie blir da felleseie. Ektefellene kan for eksempel
ønske at en bestemt hytte skal være særeie
mens alt det de ellers eier skal være felleseie.
Ektefellene kan også avtale delvis særeie for
en bestemt andel av formuen. For eksempel kan de avtale at
50 prosent av en eiendel skal være særeie, mens
den andre halvparten skal være felleseie.
Tidsbegrenset særeie
Ektefellene kan opprette tidsbegrenset særeie. Det
vil si at de kan avtale særeie for et visst antall år.
Hvis ekteskapet fremdeles består etter disse årene,
opphører avtalen og ektefellene får felleseie.
Ved å avtale tidsbegrenset særeie slipper de å
inngå ny ektepakt for å gjenopprette felleseie.
Betinget særeie
Ektefellene kan også bestemme at de skal ha særeie
så lenge de ikke har felles livsarvinger. Særeiet
blir da automatisk omgjort til felleseie når ektefellene
får barn sammen.
Det er mulig å kombinere avtaler om tidsbegrensning
og betingelse om felles livsarvinger. Ektefellene kan for
eksempel avtale at særeiet skal omdannes til felleseie
når ektefellene får barn eller senest etter fem
år.
Særeie i livet - felleseie ved død
Ektefellene kan avtale at særeie skal omdannes til
felleseie ved død ("særeie i livet - felleseie
ved død"). Ved en slik avtale kan en ektefelle
sikre seg mot likedeling ved skilsmisse. Men blir ekteskapet
oppløst ved at en av ektefellene dør vil den
etterlatte få de samme rettighetene som felleseie gir
lengstlevende.
Ektefellene kan også avtale at det bare er hvis en
bestemt av dem dør først, at særeiet ikke
skal gjelde.
Avtale om at særeie skal omdannes til felleseie ved
død, kan gjøres for hele formuen, eller deler
av den enes eller begges formue.
Avtale om å sitte i uskifte med særeie
Ektefellene kan avtale at den som lever lengst, skal ha rett
til å sitte i uskifte med særeiet eller med deler
av særeiet. Det vil si at lengstlevende får overta
både særeie-midlene og midlene fra felleseiet,
og at han eller hun i utgangspunktet får råde
fritt over dem. Avdødes arvinger vil først få
sin arv når uskifteboet skal skiftes.
Hadde den avdøde barn fra tidligere forhold, kan lengstlevende
sitte i uskifte bare hvis disse barna (særkullsbarna)
har gitt sitt samtykke til det.
Avtaler om å sitte i uskifte med særeie kan også
begrenses til bare å gjelde hvis en bestemt av ektefellene
skulle dø først.
|
