Kapittel 5: Vurdering av fremtidsutsikter

Les årsrapporten i sin helhet her

Brønnøysundregistrenes evne til å løse samfunnsoppdraget på sikt påvirkes både av interne forhold og eksterne utviklingstrekk. Utviklingstrekk som ligger utenfor etatens direkte kontroll som internasjonale rammebetingelser, teknologisk utvikling, geopolitisk uro, endrede forventninger fra brukere og økt press på offentlige ressurser vil samlet sett prege handlingsrommet i årene som kommer.

Digital suverenitet, sikkerhet og beredskap

Digital suverenitet handler om samfunnets evne til å ta informerte valg og beholde reell styring over sentrale digitale verdier og funksjoner som data, identitet, infrastruktur og regelverk. For å sikre digital suverenitet må det gjøres kontinuerlige og krevende avveininger mellom kontroll, sikkerhet, kostnader, innovasjon og internasjonalt samarbeid.

For Brønnøysundregistrene betyr dette at vi må gjøre bevisste og langsiktige valg som sikrer både nasjonal handlefrihet og fortsatt utvikling av robuste og effektive digitale tjenester. Vi må kunne håndtere bortfall av leveranser, sikkerhetshendelser og endringer i trusselbildet. Samtidig må krav til suverenitet balanseres. For strenge krav kan gi høyere kostnader og lavere utviklingstakt, mens for svake krav kan redusere styringsevnen når den trengs mest.

I Digitaliseringsrundskrivet understreker regjeringen at offentlige virksomheter skal bruke, bidra til og videreutvikle nasjonale felleskomponenter. Felleskomponenter som Enhetsregisteret, Matrikkelen og Folkeregisteret utgjør en sentral del av samfunnets digitale tillitsinfrastruktur. De legger grunnlaget for sikker informasjonsdeling, effektive tjenester og høy tillit til offentlige data, også når samfunnet settes under press. Som forvalter av Enhetsregisteret har Brønnøysundregistrene en viktig rolle i denne infrastrukturen.

Et vedvarende mer krevende sikkerhetsbilde er blant de eksterne forholdene som påvirker oss mest. Det kan utfordre både kvaliteten på registerdata, men også tilliten til hele registerforvaltningen. Brønnøysundregistrene må bidra til å sikre et stabilt næringsliv og verdikjeder også utenfor fredstid. Det innebærer et ansvar som går ut over teknisk forvaltning. Systemene må kunne brukes av mange, tåle høy belastning og videreutvikles i takt med nye behov og trusler.

Vår samfunnskritiske funksjon og rolle i det digitale totalforsvaret vil i en krise eller krigssituasjon kreve at vi opprettholder og sikrer egne leveranser og tjenester. Nivået på virksomhetskontinuitet og motstandsdyktighet vil være viktige avklaringer å få gjort de neste årene.

Drift og utvikling

Samfunnet forventer at vi opprettholder akseptable saksbehandlingstider, stabil drift og høy kvalitet i tjenestene mens vi gjennomfører større moderniseringsløft.

Brønnøysundregistrene, i likhet med mange andre etater, står i et skifte der fokuset dreies fra tidsavgrensede investeringer til varige livsløpsbaserte modeller. Dette er drevet fram av økte forventinger om blant annet kontinuerlige forbedringer og hyppigere regelverksendringer.

Kapasitet og kompetanse

Store pågående og fremtidige utviklingsoppgaver stiller krav til god styring når det gjelder å finne balansen mellom ansettelser og bruk av innleide konsulenter. En stadig mer digitalisert etat krever også at vi evner å omstille og rekruttere riktig kompetanse. Selv om vi er godt posisjonert i dag, vil kampen om talenter og relevant kompetanse forventes å øke i tiden fremover. Over tid kan dette utfordre virksomhetens evne til å gjennomføre utvikling i ønsket tempo og samtidig ivareta stabil og sikker drift.

Behov for mer forebygging mot økonomisk og arbeidslivskriminalitet

Samfunnets bevissthet øker om hvordan organiserte kriminelle utnytter offentlige registre som et ledd i økonomisk kriminalitet.

Brønnøysundregistrene vil fortsette samarbeidet med andre etater og privat sektor om deling av informasjon og modus (hvordan de kriminelle opererer). Brønnøysundregistrene er en del av førstelinjeforsvaret mot økonomisk kriminalitet, og vil styrke innsatsen for å forebygge og avverge at våre data eller registre utsettes for eller benyttes til kriminalitet. Dersom denne innsatsen ikke prioriteres, vil konsekvensen være økt misbruk av registrene og svekket tillit til de data og tjenester virksomheten forvalter.

Datadrevet og KI

Det er en forventning at offentlige etater tar kunstig intelligens i bruk både for effektivisering av egne prosesser, men også legger til rette for et økt datadrevet samfunn.

Brønnøysundregistrene har bygd opp et solid fundament for å ta i bruk data og kunstig intelligens i virksomheten. Fremover må vi både ta ut effektiviseringsgevinstene i egne prosesser, men også tilrettelegge for at våre data kan brukes av kunstig intelligens både innenfor og utenfor egen virksomhet til f.eks. forebygging av økonomisk kriminalitet og verdiskaping i samfunnet. Vi forventer å se effekter på flere områder eksempelvis som veiledning, systemutvikling og administrative oppgaver. Det vil stille krav til nye tilnærminger til tilgjengeliggjøring, verdikjedetenking og solide juridiske og etiske vurderinger.

Europeisk utvikling og økt fokus på konkurransekraft og forenkling

Utviklingen i EU og EØS får stadig større betydning for vår virksomhet. Nye og endrede krav knyttet til digital identitet, datadeling, åpenhet, personvern og informasjons-sikkerhet legger rammer for både teknologiske løsninger og organisatoriske valg.

De siste årenes geopolitiske endringer har økt bevisstheten om norske og europeiske virksomheters konkurransekraft. Det økte europeiske fokuset på dette, blant annet gjennom Draghi-rapporten og omnibus, betyr at vi kan forvente en intensivering av dette også i Norge. EU kommer her med felleseuropeisk tilllitsinfrastruktur og løsninger som skal ta ned barrierer for handel i det indre marked, som møter norske bedrifter.

Fokus på konkurransekraft og forenkling innebærer at forventningene til sammenhengende og digitale tjenester vil øke ytterligere. For Brønnøysundregistrene betyr det økt samhandling med EU og på tvers av sektorer gjennom europeiske standarder og endringer i regelverk som krever samordning.

Digitale virksomhetslommebøker er et eksempel på et teknologiskifte som vil bidra til forenkling, men som også krever at sentrale etater som Brønnøysundregistrene må levere registerdata i nye grensesnitt (bevis) på felleseuropeiske standarder. Her ligger også store gevinster for både forenkling og forebygging av økonomisk og arbeidslivskriminalitet.

Det er viktig å sikre at europeiske initiativer også kommer norske næringsdrivende til gode. Samtidig kan vi, med lang erfaring innen registerforvaltning og forenklingsarbeid, bidra med verdifulle innspill i europeisk samarbeid.

Tillit som gjennomgående forutsetning

Utviklingen innen kunstig intelligens, datadeling og digitale plattformer gir oss nye muligheter til å løse samfunnsoppdraget mer effektivt og med bedre kontroll. Samtidig øker risikoen dersom teknologien brukes feil, datakvaliteten er mangelfull eller styringen er svak. Tilliten til registrene forutsetter derfor ikke bare effektiv teknologibruk, men tydelige rammer, riktig kompetanse og ansvarlig forvaltning.

Brønnøysundregistrene går inn i de kommende årene med et tydelig samfunnsoppdrag og store ambisjoner. Kjernen i vårt samfunnsoppdrag er å sikre registre med høy kvalitet, høy tilgjengelighet og høy tillit. Dataene vi forvalter skal være sikre, korrekte og oppdaterte.

På tvers av alle utviklingstrekk står tillit som en avgjørende forutsetning for vårt samfunnsoppdrag. Tillit til registerdata, til kontrollmekanismer og til etatens evne til å forvalte sin rolle i møte med raske endringer.

Fremtidsutsiktene viser at tillit både kan styrkes og svekkes av interne forhold og eksterne utviklingstrekk. Evnen til å levere kvalitet, være transparente i prioriteringer og tilpasse seg endrede rammebetingelser vil derfor være avgjørende for etatens langsiktige relevans og tilliten i samfunnet.