Har du mottatt dagbøter (tvangsmulkt) fra Register over reelle rettighetshavere?

Når det gjelder søknad om ettergivelse, åpner regelverket ikke opp for dette når tvangsmulkten skyldes manglende førstegangsregistrering.

– Har virksomheten fått tvangsmulkt fordi man ennå ikke har registrert sine opplysninger, vil heller ikke en klage på dette føre fram. Vi oppfordrer virksomhetene til å registrere sine opplysninger så raskt som mulig for å unngå ytterligere dagbøter, sier registertjenesteeier Lisa Iversen Stene.

Det er ikke mulig å klage på størrelsen på tvangsmulkten som er fastsatt i vedtaket. Det er heller ikke grunnlag for å få vedtaket omgjort fordi man ikke har gjort seg kjent med informasjon eller varsler som er sendt ut via Altinn, eller at det ikke finnes aktivitet i virksomheten.

Prosess i tre trinn

– Prosessen fram mot tvangsmulkt har foregått i tre trinn: Påminnelse om plikten til å registrere opplysninger, varsel med en frist på tre uker til å rette opp i forholdet, og til slutt vedtak om tvangsmulkt. Dette løper helt til virksomheten har registrert sine opplysninger, forklarer seksjonsleder Karianne Warholm.

Er virksomheten ikke lenger aktiv, må den slettes raskest mulig. Spørsmål om betaling og betalingsutsettelser må rettes til Skatteetaten.

– Det er mange som kontakter oss nå, med klager, søknader om ettergivelse, og generelle spørsmål om registeret. Vi følger opp alle henvendelser, men det kan ta litt tid å få svar.

Viktig verktøy mot økonomisk kriminalitet

Plikten til å registrere opplysninger om reelle rettighetshavere trådte i kraft 1. oktober 2024, med frist til å registrere opplysninger innen 31. juli 2025.
– Det er viktig at registeret er mest mulig fullstendig og oppdatert, for å oppfylle sin funksjon som et verktøy for å forebygge og forhindre økonomisk kriminalitet. I dag har 98 prosent av virksomhetene oppfylt plikten. De to prosentene som gjenstår, følger vi opp i ulike kanaler, sier Warholm.

Les mer om ettergivelse av dagbøter.