Rådighetsforbud før konkurs

Rådighetsforbud betyr at en person eller et firma ikke får lov til å bruke, selge eller gi bort eiendelene sine mens retten vurderer om det skal åpnes konkurs. Her er en enkel forklaring:

1. Konkursbegjæring sendes
   Noen (skyldneren selv eller en kreditor) ber retten om å åpne konkurs.
2. Retten vurderer risiko
   Hvis det er fare for at skyldneren vil bruke eller skjule eiendeler som burde gå til kreditorene, kan retten gripe inn.
3. Rådighetsforbud vedtas
   Retten kan bestemme at skyldneren ikke får råde over eiendelene sine. Dette kan skje på initiativ fra retten selv eller etter ønske fra en kreditor.
4. Eiendelene «låses»
   Skyldneren kan ikke selge, gi bort eller bruke eiendeler som omfattes av forbudet. Dette sikrer at verdiene blir igjen til en eventuell konkursbehandling.
5. Registrering og tinglysing
   Forbudet blir registrert, slik at andre (som banker eller kjøpere) vet at eiendelene er «låst» og ikke kan disponeres fritt.
6. Skyldneren får uttale seg
   Før retten bestemmer, får skyldneren mulighet til å si sin mening.
7. Forbudet varer til avgjørelse
   Rådighetsforbudet gjelder frem til retten har bestemt om det blir åpnet konkurs.

Tingretten sørger for at følgende opplysninger om rådighetsforbud før konkurs registreres i Løsøreregisteret:

• domstolens navn eller organisasjonsnummer
• tidspunkt for beslutningen
• skyldners navn og fødselsnummer/d-nummer eller organisasjonsnummer
• formuesgode det tas rådighetsforbud i, eventuelt avgrensning av rettsstiftelse
• domstolens underskrift i original, enten på selve beslutningen eller på oversendelsesbrevet

Når det er avgjort om det skal åpnes konkurs eller ikke, skal tingretten sørge for at opplysninger om rådighetsforbudet slettes i Løsøreregisteret.