Kapittel 5: Vurdering av fremtidsutsikter
Sist oppdatert: 3. juni 2025.
Vårt samfunnsoppdrag er å bidra til økt verdiskaping gjennom å være en nasjonal registerfører og datakilde. Vi skal forvalte registerdata på en måte som opprettholder tillit, gir trygghet, orden og oversikt for næringslivet, frivillig sektor, innbyggere og offentlig sektor. Virksomhetsinstruksen fremhever at vi skal utvikle og forvalte de registrene vi til enhver tid har ansvaret for. Registerkvaliteten og informasjonssikkerheten i våre systemer er avgjørende for å opprettholde tillit til registrene.
Våre vurderinger av framtidsutsiktene de nærmeste årene tar utgangspunkt i analysen av de drivkreftene som ligger til grunn for strategien vår. Vi trekker frem de drivkreftene vi tror vil endre seg mest i årene som kommer.
Nasjonale føringer
I 2024 ga Finansdepartementet ut en ny perspektivmelding som ser frem mot 2060. Meldingen innleder med – ”Velferdsmodellen er et felles prosjekt som vi skal verne om og videreutvikle”.
Norge har lenge vært og er fortsatt et av verdens best land å leve i. Vi har muligheter til å utvikle oss, bidra og skape verdier. Tilliten i samfunnet er høy, og vi lever lenge. Dette er gode utviklingstrekk for et land, men det betyr også økte utgifter. Med færre innbyggere i arbeidsfør alder og en befolkning som lever lengre, blir det kamp om arbeidskraften og trangere økonomisk. Muligheter så vel som utfordringer møter Brønnøysundregistrene som en følge av utviklingen. Selv om perspektivmeldingen drøfter langsiktige utfordringer i norsk økonomi, er hovedutfordringer som belyses viktig for oss som arbeidsgiver og tillitsaktør i samfunnet.
Den nye digitaliseringsstrategien kom i 2024 og gir tydelige føringer om økt bruk av KI og datadrevet forvaltning. Denne føringen har vi allerede tatt inn i ny strategi, med en egen ambisjon om forsvarlig bruk av KI og et særskilt fokus på dette i virksomhetsplanen for 2025.
Politisk uro
Verden preges av komplekse utfordringer og muligheter som setter sitt preg på offentlig sektor og samfunnet som helhet. Geopolitiske spenninger, klimaendringer og rask teknologisk utvikling bidrar til et landskap i konstant endring. I denne nye virkeligheten er tillit, transparens og rettferdighet avgjørende, og vår rolle som en trygg og innovativ samfunnsaktør blir stadig viktigere. Vår evne til å levere trygge, stabile og pålitelige
tjenester er avgjørende for tilliten til våre tjenester.
Ut fra de nasjonale åpne trusselrapportene fra EOS-tjenesten, og våre egne trusselvurderinger ser vi at trusselbildet er mer komplekst og økende. Risikobildet krever handling og vi må i mye større grad være bevisst risiko i samfunnet vårt. Økt informasjonssikkerhet vil derfor være viktig også i årene fremover.
At halve verden gikk til valg i 2024 er et fenomen som vil få store politiske, økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser, både på kort og lang sikt. Politisk skift i USA kan skape usikkerhet, som igjen påvirker globale markeder og investeringsklimaet. Dette kan også påvirke Norges økonomi, særlig olje- og energimarkedet.
Med norsk næringsliv som sin største bruker får dette også konsekvenser for oss. Vår evne til å forenkle og digitalisere vil bidra til økt produktivitet og effektivitet i samfunnet og gjennom det, kunne frigjøre kapasitet til å løse samfunnskritiske oppgaver.
Økonomisk utvikling
Det økonomiske handlingsrommet i offentlig sektor blir mer krevende i årene fremover. Dette vil påvirke oss gjennom økte forventninger til omstilling i takt med endret økonomi. Som følge av større grad av automatisering og mindre manuell saksbehandling, står vi overfor store krav til endrede arbeidsmetoder. Evnen til å opprettholde akseptable saksbehandlingstider samtidig som vi gjennomfører store prosjekter, er utfordrende. Økt digitalisering vil ytterligere forsterke behovet for økt digital sikkerhet. Parallelt med denne utviklingen, øker behovet for drift og forvaltning av tekniske løsninger. Ett eksempel er behovet
for å drifte to plattformer i en overgangsperiode. Evnen til å omstille organisasjonen til prioriterte oppgaver og sikre effektiv ressursbruk vil være svært viktig i årene fremover.
Teknologisk utvikling og digitalisering
Digitaliseringen av offentlig sektor åpner for enestående muligheter til å tilby mer effektive og tilgjengelige tjenester. Med en automatiseringsgrad på 74 prosent er vi godt på vei mot vår ambisjon om 100 prosent digitale tjenester, men denne utviklingen stiller også krav til å opprettholde høy datakvalitet. Etter hvert som teknologien utvikler seg, blir også kriminelle aktører flinkere til å utnytte svakheter i offentlige
registre. Dette gjør arbeidet med å sikre robuste og pålitelige systemer enda viktigere.
Bruken av kunstig intelligens (KI) og automatisering har allerede vist seg å forbedre saksbehandling, dataanalyse og forebygging av økonomisk kriminalitet. Vi ser på KI som et kraftfullt verktøy for å levere bedre tjenester, samtidig som vi legger stor vekt på forsvarlig og etisk bruk.
Vi ser en økning i behovet for etterfølgende kontroll og analyser av registerkvaliteten.
Det innebærer å utvikle robuste mekanismer som sikrer at automatiserte beslutningsprosesser fungerer. Spesielt ser vi på en utvidet bruk av selvforsterkende KI, der algoritmer kontinuerlig lærer og forbedrer seg. Dette åpner for automatisering av enda mer komplekse oppgaver, men stiller samtidig krav til nye kontrollfunksjoner. Personvernvern og datasikkerhet er sentrale prioriteringer og vi må kontinuerlig overvåke beslutningsgrunnlaget, algoritmene og modellene for å sikre at beslutninger er sporbare, pålitelige og etisk forsvarlige.
Automatisering vil ikke bare endre hvilke oppgaver vi utfører, men også hvordan vi jobber. Hybrid samhandling mellom mennesker og maskiner vil bli den nye normalen, og arbeidsplasser må tilpasses for å utnytte styrkene til begge. Den raske utviklingen av KI-agenter og potensialet for kunstig generell intelligens (AGI) forsterker behovet for å opplyse beslutningstakere om mulige konsekvenser for norske virksomheter.
Det er avgjørende å balansere samspillet mellom mennesker og teknologi, slik at oppgaveutførelsen forblir både pålitelig og etisk forsvarlig. Hybrid samhandling mellom mennesker og maskiner krever nye kontrollmekanismer og ledelsesstrategier for å opprettholde pålitelighet, personvern og samfunnets tillit.
Tjenestene våre inngår i en større verdikjede som omfatter både offentlig og privat sektor. Behovet for bedre koordinering mellom aktørene har økt i takt med den økende kreativiteten hos kriminelle aktører. Vi har de siste årene identifisert et betydelig behov for styrket etterkontroll, tettere samarbeid mellom etater og privat næringsliv, samt økt datadeling for å forebygge økonomiskog arbeidslivskriminalitet.
Videre vil integrerte digitale økosystemer i offentlig sektor i økende grad bli en del av større, helhetlige systemer som involverer både offentlige og private aktører. Slike samarbeid på tvers av sektorer vil være nødvendig for å tilby mer sømløse, brukervennlige tjenester til alle våre brukere.
Ulike generasjoner i arbeid samtidig stiller nye krav til ledelse
Generasjonen vi kaller ”born digital” har andre forventninger og krav til oss som arbeidsgiver enn tidligere generasjoner. De har alltid vært digitale og er den første ”alltid tilkoblede” generasjonen. Det innebærer at de tar i bruk teknologi på en svært effektiv måte og har forventninger om kontinuerlige tilbakemeldinger og anerkjennelse. Vi står midt i et større generasjonsskifte i arbeidsstokken. Skiftet bidrar til ulike forventningene hos de ansatte, samt nye krav til ledelse. Vi er bevisste vår rolle som arbeidsgiver og vil bruke ledelsesformer som fremmer endringsdyktighet, og som legger til rette for samskaping, fleksibilitet og innovasjon.
Med dette regner vi med å være godt rustet for generasjonsskiftet.
Med lov skal verden reddes
Magnus Lagabøtes landslov var kanskje forut for sin tid med sitt kjente sitat: «Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes». På samme måte bruker EU lovverket som et verktøy for å bygge en sterk og velfungerende union. Nye forskrifter og direktiver fra EU påvirker i stor grad vårt arbeid, og stiller økte krav til vår evne til omstilling, implementering og effektiv ressursbruk. Vi skal utnytte handlingsrommet i dagens regelverk og bidra aktivt til at regelverket blir mer digitaliseringsvennlig.
Lovendringene utfordrer ikke bare vår kapasitet, men også vårt handlingsrom, ettersom vi må tilpasse nasjonale løsninger til felleseuropeiske standarder og krav. Dette påvirker hvordan vi utfører vårt samfunnsoppdrag. Vi skal sørge for høy kvalitet i registre og data, og bidra i arbeidet med å forebygge økonomisk kriminalitet og fremme åpenhet i næringslivet. Å holde tritt med EUs lovgivning krever tett samarbeid med andre offentlige aktører, kontinuerlig utvikling av våre tjenester og en fleksibel organisasjon som er i stand til å møte framtidige krav og forventninger.
Digitale virksomhetslommebøker
Digitalisering gir oss nye muligheter til å øke åpenheten og forbedre tilgangen til informasjon. De senere årene har vi prioritert utforskning av digitale virksomhetslommebøker for å vurdere hvordan denne teknologien kan bidra til sikrere og bedre datadeling i sanntid. Utforskningen viser at digitale lommebøker kan legge til rette for sikrere, mer transparente og effektive transaksjoner. I vår strategi fremhever vi at denne teknologien ikke bare vil transformere måten vi utvikler tjenester på, men også hvordan vi håndterer og beskytter data—noe som er avgjørende i en stadig mer digitalisert verden.
Den digitale lommeboka skal bli en kjernekomponent i en enklere og mer effektiv digital samhandling med offentlige myndigheter. Den vil fungere som en tillitsplattform som gjør det mulig for virksomheter å samhandle både seg imellom og med offentlige administrasjoner på tvers av landegrenser. For oss er satsingen på digitale lommebøker en strategisk prioritet som støtter denne europeiske utviklingen. Teknologien vil bidra til å redusere administrative byrder for norske virksomheter, forbedre kvaliteten på registerdata og sikre en mer strømlinjeformet tilpasning til internasjonale krav og standarder. Dette vil ikke bare øke konkurransekraften til norske selskaper, men også styrke Norges posisjon i det europeiske digitale økosystemet. Potensialet i denne teknologien er stort, og EU har løftet dette høyt på agendaen gjennom
eIDAS 2.0. Dette er et område vi må fortsette å utforske i fellesskap med våre norske, nordiske og europeiske kollegaer.
Bærekraft
Samfunnet står overfor vedvarende utfordringer som demografiske endringer, økonomisk press og det grønne skiftet. Vi er bevisste på vår rolle med å legge til rette for en bærekraftig fremtid. Vi vil
kunne anvende investeringer i registerplattform og system- og plattformtenkning for å drive en økosystemtilnærming til bærekraftsrapportering. Denne tilnærmingen vil bygge på lov- og
forskrifter til å innhente, behandle og sikre dataene for å drive nye forretningsmodeller.
Fremtiden vår
Med en omfattende digitaliseringsportefølje er vi godt posisjonert for å møte fremtidens krav og forventninger. Vår strategi for 2024-2026 fokuserer på å styrke tilliten i samfunnet gjennom innovasjon, sikkerhet og forenkling. Vi skal ikke bare tilpasse oss endringer – vi skal drive dem frem.