Kapittel 5: Vurdering av framtidsutsikter

Les årsrapporten i sin heilskap her

Brønnøysundregistera si evne til å løyse samfunnsoppdraget på sikt, blir påverka både av interne forhold og eksterne utviklingstrekk. Utviklingstrekk som ligg utanfor etaten sin direkte kontroll, som internasjonale rammevilkår, teknologisk utvikling, geopolitisk uro, endra forventningar frå brukarane og auka press på offentlege ressursar, vil samla sett prege handlingsrommet i åra som kjem.

Digital suverenitet, sikkerheit og beredskap

Digital suverenitet handlar om samfunnet si evne til å ta informerte val og behalde reell styring over sentrale digitale verdiar og funksjonar som data, identitet, infrastruktur og regelverk. For å sikre digital suverenitet må det gjerast kontinuerlege og krevjande avvegingar mellom kontroll, sikkerheit, kostnader, innovasjon og internasjonalt samarbeid.

For Brønnøysundregistera betyr dette at vi må gjere bevisste og langsiktige val som sikrar både nasjonal handlefridom og framleis utvikling av robuste og effektive digitale tenester. Vi må kunne handtere bortfall av leveransar, sikkerheitshendingar og endringar i trusselbildet. Samtidig må krav til suverenitet balanserast. For strenge krav kan gi høgare kostnader og lågare utviklingstakt, mens for svake krav kan redusere styringsevna når ho trengst mest.

I Digitaliseringsrundskrivet understrekar regjeringa at offentlege verksemder skal bruke, bidra til og vidareutvikle nasjonale felleskomponentar. Felleskomponentar som Einingsregisteret, Matrikkelen og Folkeregisteret utgjer ein sentral del av samfunnet sin digitale tillitsinfrastruktur. Dei legg grunnlaget for sikker informasjonsdeling, effektive tenester og høg tillit til offentlege data, også når samfunnet blir sett under press. Som forvaltar av Einingsregisteret har Brønnøysundregistera ei viktig rolle i denne infrastrukturen.

Eit vedvarande meir krevjande sikkerheitsbilde er blant dei eksterne forholda som påverkar oss mest. Det kan utfordre både kvaliteten på registerdata, men også tilliten til heile registerforvaltninga. Brønnøysundregistera må bidra til å sikre eit stabilt næringsliv og verdikjeder også utanfor fredstid. Det inneber eit ansvar som går ut over teknisk forvaltning. Systema må kunne brukast av mange, tåle høg belastning og vidareutviklast i takt med nye behov og truslar.

Vår samfunnskritiske funksjon og rolle i det digitale totalforsvaret vil i ei krise eller ein krigssituasjon krevje at vi opprettheld og sikrar eigne leveransar og tenester. Nivået på verksemdskontinuitet og motstandsdugleik vil vere viktige avklaringar å få gjort dei neste åra.

Drift og utvikling

Samfunnet forventar at vi opprettheld akseptable saksbehandlingstider, stabil drift og høg kvalitet i tenestene mens vi gjennomfører større moderniseringsløft.

Brønnøysundregistera, i likskap med mange andre etatar, står i eit skifte der fokuset blir dreia frå tidsavgrensa investeringar til varige livsløpsbaserte modellar. Dette er drive fram av auka forventingar om blant anna kontinuerlege forbetringar og hyppigare regelverksendringar.

Kapasitet og kompetanse

Store pågåande og framtidige utviklingsoppgåver stiller krav til god styring når det gjeld å finne balansen mellom tilsettingar og bruk av innleigde konsulentar. Ein stadig meir digitalisert etat krev også at vi evnar å omstille og rekruttere riktig kompetanse. Sjølv om vi er godt posisjonert i dag, er kampen om talent og relevant kompetanse forventa å auke i tida framover. Over tid kan dette utfordre verksemda si evne til å gjennomføre utvikling i ønska tempo og samtidig vareta stabil og sikker drift.

Behov for meir førebygging mot økonomisk og arbeidslivskriminalitet

Samfunnet si bevisstheit om korleis organiserte kriminelle utnyttar offentlege register som eit ledd i økonomisk kriminalitet aukar.

Brønnøysundregistera vil fortsette samarbeidet med andre etatar og privat sektor om deling av informasjon og modus (korleis dei kriminelle opererer). Brønnøysundregistera er ein del av førstelinjeforsvaret mot økonomisk kriminalitet, og vil styrke innsatsen for å førebygge og avverje at dataa eller registera våre blir utsett for eller brukt til kriminalitet. Dersom denne innsatsen ikkje blir prioritert, vil konsekvensen vere auka misbruk av registera og svekka tillit til dei data og tenester verksemda forvaltar.

Datadriven og KI

Det er ei forventning at offentlege etatar tar kunstig intelligens i bruk både for effektivisering av eigne prosessar, men også legg til rette for eit auka datadriven samfunn.

Brønnøysundregistera har bygd opp eit solid fundament for å ta i bruk data og kunstig intelligens i verksemda. Framover må vi både ta ut effektiviseringsgevinstane i eigne prosessar, men også tilrettelegge for at dataa våre kan brukast av kunstig intelligens både innanfor og utanfor eiga verksemd til f.eks. verdiskaping i samfunnet og førebygging av økonomisk kriminalitet . Vi forventar å sjå effektar på fleire område, eksempelvis som rettleiing, systemutvikling og administrative oppgåver. Det vil stille krav til nye tilnærmingar til tilgjengeleggjering, verdikjedetenking og solide juridiske og etiske vurderingar.

Europeisk utvikling og auka fokus på konkurransekraft og forenkling

Utviklinga i EU og EØS får stadig større betydning for verksemda vår. Nye og endra krav knytte til digital identitet, datadeling, openheit, personvern og informasjons-sikkerheit legg rammer for både teknologiske løysingar og organisatoriske val.

Dei siste åras geopolitiske endringar har auka bevisstheita om norske og europeiske verksemder si konkurransekraft. Det auka europeiske fokuset på dette, blant anna gjennom Draghi-rapporten og omnibus, betyr at vi kan forvente ei intensivering av dette også i Noreg. EU kjem her med felleseuropeisk tilllitsinfrastruktur og løysingar som skal ta ned barrierer for handel i den indre marknad, som møter norske bedrifter.

Fokus på konkurransekraft og forenkling inneber at forventningane til samanhengande og digitale tenester vil auke ytterligare. For Brønnøysundregistera betyr det auka samhandling med EU og på tvers av sektorar gjennom europeiske standardar og endringar i regelverk som krev samordning.

Digitale verksemdslommebøker er eit eksempel på eit teknologiskifte som vil bidra til forenkling, men som også krev at sentrale etatar som Brønnøysundregistera må levere registerdata i nye grensesnitt (bevis) på felleseuropeiske standardar. Her ligg også store gevinstar for både forenkling og førebygging av økonomisk og arbeidslivskriminalitet.

Det er viktig å sikre at europeiske initiativ også kjem norske næringsdrivande til gode. Samtidig kan vi, med lang erfaring innan registerforvaltning og forenklingsarbeid, bidra med verdifulle innspel i europeisk samarbeid.

Tillit som gjennomgåande føresetnad

Utviklinga innan kunstig intelligens, datadeling og digitale plattformer gir oss nye moglegheiter til å løyse samfunnsoppdraget meir effektivt og med betre kontroll. Samtidig aukar risikoen dersom teknologien blir brukt feil, datakvaliteten er mangelfull eller styringa er svak. Tilliten til registera føreset derfor ikkje berre effektiv teknologibruk, men tydelege rammer, riktig kompetanse og ansvarleg forvaltning.

Brønnøysundregistera går inn i dei komande åra med eit tydeleg samfunnsoppdrag og store ambisjonar. Kjernen i samfunnsoppdraget vårt er å sikre register med høg kvalitet, høg tilgjengelegheit og høg tillit. Dataa vi forvaltar skal vere sikre, korrekte og oppdaterte.

På tvers av alle utviklingstrekk står tillit som ein avgjerande føresetnad for samfunnsoppdraget vårt. Tillit til registerdata, til kontrollmekanismer og til etaten si evne til å forvalte rolla si i møte med raske endringar.

Framtidsutsiktene viser at tillit både kan styrkast og svekkast av interne forhold og eksterne utviklingstrekk. Evna til å levere kvalitet, vere transparente i prioriteringar og tilpasse seg endra rammevilkår vil derfor vere avgjerande for etaten sin langsiktige relevans og tilliten i samfunnet.