Roller i eit ansvarleg selskap

Eit ansvarleg selskap må ha minst to deltakarar. Både fysiske (vanlege) og juridiske personar kan vere deltakarar. Døme på juridiske personar er aksjeselskap, allmennaksjeselskap, ansvarlege selskap og så vidare.

Berre selskapsdeltakarane har røysterett i selskapsmøtet, dersom ikkje anna går fram av selskapsavtalen.

Selskapsmøtet kan tilsette ein eller fleire daglege leiarar.

Dagleg leiar må stadfeste at hen tar på seg rolla, ved å signere i skjemaet.

Du må legge ved protokoll frå selskapsmøte som viser tilsettinga, dersom ikkje samtlege deltakarar har signert i skjemaet.

Dersom alle deltakarane er verksemder, og selskapet ikkje har fysiske personar i andre roller, må selskapet ha kontaktperson.

Eit ansvarleg selskap kan velje om dei skal ha eit styre. Det er selskapsmøtet som vel styret.

Styremedlemmene og varamedlemmene må stadfeste at dei tek på seg vervet, ved å signere i Samordna registermelding.

Kjønnsbalanse

Nokre ansvarlege selskap har krav om kjønnsbalanse i styret. Sjekk om dei nye reglane gjeld dykk. Hvis det gjer det, må desse krava vere oppfylt i styret:

1. Har styret tre eller fire medlemmer, kan maksimalt to styremedlemmer ha same kjønn.
2. Har styret fem eller seks medlemmer, kan maksimalt tre styremedlemmer ha same kjønn.
3. Har styret sju medlemmer, kan maksimalt fire styremedlemmer ha same kjønn.
4. Har styret åtte medlemmer, kan maksimalt fem styremedlemmer ha same kjønn.
5. Har styret ni eller fleire medlemmer, kan maksimalt 60 prosent av styremedlemmene ha same kjønn.

Reglane i nr. 1 til 5 gjeld tilsvarande ved val av varamedlemmer. Styremedlemmer og varamedlemmer må kvar for seg oppfylle desse krava.

Kjønnsbalanse blant dei tilsettvalde

For styremedlemmer som er valde av dei tilsette, medfører reglane om kjønnsbalanse at når det blir vald tre eller fleire kan ikkje alle desse ha same kjønn. Det same gjeld for varamedlemmer som er valde av dei tilsette. Har selskapet meir enn 200 tilsette er ikkje dette tilstrekkeleg, da gjeld same forholdstal for styremedlemmer og varamedlemmer som er valde av dei tilsette, som for resten av styret (sjå over). Styremedlemmer og varamedlemmer skal vurderast kvar for seg.

Unntak: Har selskapet 200 eller færre tilsette, og eitt av kjønna utgjer meir enn 80 prosent av dei tilsette i selskapet på det tidspunktet valet skjer, er det ikkje krav om kjønnsbalanse blant styre- og varamedlemmene som er valde av og blant dei tilsette. Selskapet må sjølv dokumentere dette når dei sender inn melding om styreendring.

Når du skal registrere styre, må du legge ved

• protokoll frå selskapsmøte

Eit ansvarleg selskap har plikt til å ha revisor dersom minst eitt av dei følgande punkta er oppfylte:

• Driftsinntektene er 7 millionar kroner eller meir
• Balansesummen som er 27 millionar kroner eller meir
• Gjennomsnittleg tal på tilsette utgjer ti årsverk eller meir

Revisoren vert vald av selskapsmøtet.

Revisoren må stadfeste i Samordna registermelding at hen tar på seg oppdraget.

Treng du meir informasjon, sjå revisorlova § 2-1.

Når du skal registrere revisor, må du legge ved protokoll frå selskapsmøte.

Eit ansvarleg selskap kan velje om dei skal ha rekneskapsførar.

Det er berre mogleg å registrere autoriserte rekneskapsførarar som er registrerte i Rekneskapsførarregisteret.

Rekneskapsføraren må stadfeste i skjemaet at hen tar på seg oppdraget.

Når du skal registrere rekneskapsførar, må du dokumentere opplysninga ved å erklære i skjemaet at:

• rekneskapsførar er engasjert av kompetent organ
• det finst dokumentasjon som viser sist engasjerte rekneskapsførar og at det er i samsvar med det som er meldt

Det same gjeld dersom det er registrert rekneskapsførar, og du melder at denne rolla skal gå ut.

Dersom skjemaet ikkje inneheld feltet for erklæring, må heile styret signere i skjemaet eller du må legge ved:

• dokumentasjon som viser at meld rekneskapsførar er engasjert av kompetent organ

Signatur er ei fullmakt til å opptre og skrive under på vegner av selskapet i alle samanhengar.

Deltakarane har i utgangspunktet signaturrett kvar for seg

Deltakarane kan avtale at berre ein deltakar skal ha signaturrett, eller at deltakarane skal ha signaturrett i fellesskap.

Dersom selskapet har eit styre, er det styremedlemmane i fellesskap som har signaturrett.

Treng du meir informasjon, sjå selskapslova § 2-21.

Når du skal registrere signatur, må du legge ved protokoll frå selskapsmøtet eller selskapsavtale som er underteikna av alle deltakarane, som viser tildeling av signatur, dersom ikkje samtlege deltakarar har signert i skjemaet.

Prokura er ei fullmakt til å opptre og underskrive på vegner av selskapet i samband med den daglege drifta

Ein kan ikkje bruke prokura til å hefte eller selje selskapet sin faste eigedom.

Deltakarane kan gi prokura til ein eller fleire personar. Dersom det er fleire, er det mogleg å gi dei prokura kvar for seg, eller i fellesskap.

Andre avgrensingar i utøvinga av prokuraretten, for eksempel tidsmessige eller beløpsmessige, kan ikkje registrerast.

Prokura kan kallast tilbake når som helst.

Når du skal registrere prokura, må du legge ved protokoll frå styremøtet eller selskapsmøtet eller selskapsavtale som er underteikna av alle deltakarane, som viser tildeling av prokura, dersom ikkje heile styret/samtlege deltakarar har signert i skjemaet.