Språk
S√łk
Meny

S√łk


Velg språk



Bokmål

Alt innhold er tilgjengelig på bokmål

Nynorsk

Noko av innhaldet er tilgjengeleg på nynorsk

Personvernerklæring

Sist oppdatert: 2. januar 2020 .

Denne personvernerklæringa gir informasjon om kva personopplysningar vi behandlar, korleis desse blir behandla og kva rettar du har.

Mykje av registerdrifta v√•r handlar om √• halde oversikt over kven som har plikta seg til kva. Openheit og oversikt motverkar √łkonomisk kriminalitet. P√•liteleg og sakleg informasjon gir √łkonomisk tryggleik. I samband med forvaltninga av v√•re oppg√•ver, registrerer vi personopplysningar.

Slik behandlar vi personopplysningar

Alt av opplysningar som kan knytast til deg som enkeltperson er personopplysningar. Alle dokument som blir sende til og fr√• Br√łnn√łysundregistera, blir skanna og lagra i v√•re saksbehandlingssystem eller i det elektroniske arkivsystemet Public 360. Nokre opplysningar er gjenstand for registrering i eit register, som for eksempel opplysningar i meldingar. Andre opplysningar kan vere vedlegg til meldingar, klagar eller andre typar f√łrespurnader. I alle tilfelle vil du kunne finne personopplysningar i dokumenta.

Dei aller fleste opplysningane hos oss blir registrert med direkte heimel i lov, d√• dei ulike s√¶rlovane regulerer kvart enkelt register. Behandlingsgrunnlaget for dette er personvernforordninga artikkel 6, nummer 1 (e), som till√®t oss √• behandle opplysningar som er n√łdvendig for ut√łving av offentleg myndigheit. Om din f√łrespurnad inneheld s√¶rlege kategoriar av personopplysningar, er behandlingsgrunnlaget v√•rt personvernforordninga artikkel 9, nummer 2 (g). S√¶rlege kategoriar av personopplysningar er opplysningar som det etter lova skal meir til for √• kunne behandla enn andre, som for eksempel opplysningar om religi√łs tilh√łyrsle eller politisk oppfatning.

Personopplysningar vi behandlar i registera er f√łrst og fremst namn, adresse og f√łdselsnummer i tilknyting til rolle, rettar eller plikter ein person har. Vi registrerer ogs√• opplysningar om kundane v√•re n√•r dei bestiller informasjon eller nyttar tenester med gebyr. Opplysningane dette gjeld er i hovudsak namn, adresse, e-postadresse og kontonummer. I nokre tilfelle, der det er n√łdvendig, blir f√łdselsnummer nytta som identifikator.

√Ö nytte f√łdselsnummer er n√łdvendig for √• sikre at vi registrerer riktig person, og dermed kvaliteten p√• opplysningane. Vi hentar opplysningar mellom anna om namn og adresse fr√• Folkeregisteret. Om det for eksempel ikkje er samsvar mellom adressa som er meld og det som g√•r fram av Folkeregisteret, registrerer vi opplysningane fr√• Folkeregisteret. Vi opplyser ikkje om f√łdselsnummer sidan dette ikkje er offentleg informasjon.

I dei fleste tilfelle baserer registreringa seg p√• elektronisk innsending og behandling av melding. Det er dei innmelde opplysningane som blir behandla. Som ledd i kontrollen av opplysningane hentar vi i nokre tilfelle inn n√łdvendig informasjon fr√• andre offentlege verksemder eller kjelder, som for eksempel Finanstilsynets konsesjonsregister over rekneskapsf√łrarar og revisorar, Skatteetaten og Tilsynsr√•det for advokatvirksomhet.

Våre avgjersler baserer seg ikkje bare på automatisert behandling. Vi utarbeider ikkje personprofilar basert på personopplysningane vi hentar inn.

Vi treng √• sikre systema, kontora og lokala v√•re, og nyttar difor kameraovervaking. Dette skal hindre og avdekke innbrot i lokala v√•re. Vi lagrar opptaka i sju dagar f√łr dei blir sletta.

F√łrespurnader til oss via telefon, e-post og post

Vi bruker telefonsystemet Trio for √• handtere f√łrespurnader p√• telefon, og vi tar vare p√• namn, adresse og telefonnummer som blir henta fr√• nummeropplysninga. Om brukaren har ringt oss tidlegare i l√łpet av dei tre siste m√•nadane, vil dette ogs√• g√• fram. Personopplysningane som blir lagra i telefonsystemet, og som er n√łdvendig for √• administrere og drifte dette, beheld vi ein kort periode. Komplett logg blir sletta etter eitt √•r. Om det er behov for personopplysningar for statstikk, blir desse anonymisert.

Når ein brukar tar kontakt på e-post, tar vi vare på e-postadresse og personinformasjon som ligg i mottatt e-post. Desse opplysningane lagrar vi ein månad for å kunne handtere vidare dialog med brukaren. Når ein bruker tar kontakt med Bedriftsrettleiing, på telefon eller via kontaktskjema, tar vi vare på telefonnummer eller e-postadresse om vi har behov for å kontakte brukaren igjen. Vi tar også vare på postnummer for statistikkformål, men desse blir anonymisert. Opplysningar om brukaren blir lagra i ein månad, slik at vi har moglegheit til å fortsette dialog med brukaren. Deretter anonymiserer vi opplysningane.

Behandlingsgrunnlaget for denne behandlinga er personvernforordninga artikkel 6, nummer 1 (f). Den till√®t oss √• behandle opplysningar som er n√łdvendig for √• ivareta ei interesse som veg tyngre enn omsynet til den enkelte sitt personvern.

V√•re tilsette bruker e-post b√•de internt og eksternt, som ein del av det daglege arbeidet med √• forvalte registera v√•re. Den enkelte tilsette er sj√łlv ansvarleg for √• slette e-poster i sin eigen e-postkonto etter kvart som dei ikkje lengre skal lagrast. N√•r ein medarbeidar sluttar blir e-postkontoen sletta.

Vi gjer merksam p√• at e-post i utgangspunktet ikkje er kryptert. Du b√łr derfor ikkje sende opplysningar med teieplikt, som er sensitive eller andre fortrulege opplysningar p√• e-post. Sj√łlv har vi interne retningsliner for kva opplysningar vi ikkje skal sende per e-post, dette gjeld for eksempel f√łdselsnummer.

Dokument som blir rekna som saksdokument p√• grunn av at dei er ein del av saksbehandling, og fordi dei fungerer som dokumentasjon, er omfatta at hovudreglane for dokumentoffentlegheit, journalf√łring og arkivering. Det vil seie at e-postar som blir rekna som saksdokument, skal journalf√łrast. Det same gjeld for saksopplysningar som kjem inn via telefonf√łrespurnader. Desse blir journalf√łrt i saksbehandlingssystemet til det aktuelle registeret eller i arkivsystemet Public 360. Dette systemet bruker vi til elektronisk arkivering og behandling av dokument. Inng√•ande og utg√•ande post som ikkje blir handtert i eit saksbehandlingssystem for det enkelte register, blir behandla i Public 360. Systemet er levert av Tieto, er Noark 5-godkjend, og oppfyller dei strengaste sikkerheitssertifiseringene.

Behandlingsgrunnlaget for dette er personvernsforordninga artikkel 6, nummer 1 (e), som till√®t oss √• behandla opplysningar som er n√łdvendig for ut√łving av offentleg myndigheit. Om din f√łrespurnad inneheld s√¶rlege kategoriar av personopplysningar, er behandlingsrunnlaget v√•rt personvernforordninga artikkel 9, nummer 2 (g). S√¶rlege kategoriar av personopplysningar er opplysningar som det etter lova skal meir til for √• kunne behandle enn andre, for eksempel opplysningar om religi√łs tilh√łyrsle eller politisk oppfatning.

Ansvar for personopplysningane

Direkt√łren v√•r er ansvarleg for all behandling av personopplysningar hos oss. Det daglege ansvaret for √• oppfylle v√•re plikter er lagt til leiaren for det aktuelle registeret og den elektroniske l√łysninga der personopplysningane er registerte.

Sikring av opplysningar

Vi har ein samfunnskritisk funksjon og skjermingsverdige objekt. Dette stiller h√łge krav til sikkerheit. I tr√•d med ISO 27001, har vi har etablert styringssystem for informasjonssikkerheit som gjeld all v√•r verksemd.

Tilgang til personopplysningane i systema våre er avgrensa og styrt gjennom tilgangskontrollar på bakgrunn av tenestleg behov. Alle våre tilsette har teieplikt etter reglane i forvaltningslova.

Rettar for den registerte

Som registrert i v√•re register, har du rettar som f√łlge av lovgivinga for det det aktuelle register eller fagomr√•de. I tillegg har du rettar etter lovgiving som gjeld generelt. Vi er eit forvaltningsorgan, og verksemda v√•r blir regulert av forvaltningslova med forskrifter. Lova regulerer mellom anna saksbehandling, klagerett, teieplikt og partsinnsyn. Personopplysningslova og GDPR (EU si personvernforordning) fastsett mellom anna vilk√•ra for √• behandle personopplysningar og retten for den registerte. Nedanfor f√łlger generell informasjon om rettar for deg som er registert. Vi gjer merksam p√• at regelverket ogs√• inneheld ein del unntak fr√• desse rettane, som ikkje er skriven her. Om du √łnsker √• nytte deg av rettane, ber vi deg om ta kontakt med oss. Vi skal svare f√łrespurnaden din kostnadsfritt s√• snart som mulig, og seinast innan ein m√•nad. Her finn du kontaktinformasjonen v√•r.

Informasjon om korleis vi behandlar personopplysningane dine

Som registert har du rett til informasjon om kva personopplysningar vi behandlar, kven som er ansvarlig for behandlinga, formålet med behandlinga, det rettslege grunnlaget, kva kjelde opplysningane stammar frå, eventuelle mottakarar av opplysningane, lagringstid og dine rettar. Vi behandlar for det meste personopplysningar som er meldt inn til oss i samband med registrering i våre register. I dei fleste tilfella går det fram av dei ulike særlovane kva opplysningar vi skal registrere og korleis vi skal behandle desse. Vi har gitt generell informasjon om dette i denne personvernerklæringa. Du kan i tillegg be om meir inngåande informasjon ved å ta kontakt med oss. Etter at opplysningane er registert i registera våre, sender vi normalt ut ei stadfesting som viser kva opplysningar vi har registert.

Innsyn i personopplysningar

N√•r du er registert hos oss, har du rett til √• be om innsyn i dei personopplysningane som er registert om deg og meir inng√•ande informasjon om korleis desse blir behandla. S√¶rlovane fastsett at dei fleste opplysningane i registera v√•re er offentleg tilgjengeleg for alle. I tillegg gir offentleglova vanlegvis alle rett til √• krevje innsyn i dokument som blir sende inn og ut i samband med registrering av opplysningar. Som offentleg etat er vi pliktig til √• gjere dei offentlege journalane v√•re tilgjengeleg p√• internett. Dei inng√•ande og utg√•ande saksdokumenta v√•re er gjort s√łkebare p√• internett gjennom publiseringstenesta eInnsyn. Her kan du s√łke opp dokument som er publiserte og be om innsyn i offentlege dokument som ikkje er publiserte. Det er ogs√• mulig √• s√łke p√• personnamn, men bare i dei f√łrste tolv m√•nadene etter publiseringsdato. Unntaka fr√• teieplikta f√łlger av ulike lover og forskrifter, mellom andre forvaltningslova sine regler om teieplikt. Som part i ei sak har du rett til innsyn i dokumenta i saken i samsvar med forvaltningslova.

Retting av feil

Som registrert har du rett til å få opplysningane om deg retta om dei er feil. Dette skal skje utan ugrunna opphald. Du kan også krevje at vi legg til opplysningar om det som er registrert er ufullstendig.

Retting av opplysningar skal vanlegvis bli gjort ved at den som har meldeplikt sender oss ei melding om dette. Kven som er meldepliktig og korleis meldinga skal utformast, f√łlger av lovverket for det aktuelle register.

Om vi oppdagar at ein opplysning er mangelfull eller feil, og at dette skuldast vår saksbehandling, skal vi på eige initiativ rette feilen.

Vi mottar oppdateringar av opplysningar frå Folkeregisteret. Om du oppdagar feil i opplysningar om for eksempel namn eller adresse, må du ta kontakt med Folkeregisteret for å få retta feilen.

Om du oppdagar at ein opplysning er feil eller mangelfull, anbefaler vi deg å ta kontakt med oss for å få informasjon om korleis den aktuelle opplysninga kan bli retta.

Arkivering og sletting

Sletting frå registera våre skjer i dei fleste tilfelle på bakgrunn av at meldepliktig sender inn ei melding om endring eller sletting. Det er lova for dei enkelte registera som avgjer kven som er meldepliktig. For nokre av registera kan vi slette opplysningar utan at vi mottar melding om det.

Som offentleg organ er vi underlagd reglane i arkivlova med forskrifter, og vi arkiverer dokument etter n√¶rare f√łresegn i denne lova. Lova regulerer mellom anna tilgangen til √• rette og slette arkivmateriale. Dette betyr at vi i mange tilfelle m√• lagre registrerte opplysningar i historisk arkiv ogs√• etter dei offisielt er sletta fr√• registera. Dette inneber at sletting fr√• registera i dei fleste tilfelle ikkje inneber ei fysisk sletting, men at opplysningane blir fjerna fr√• dei offisielle registera, og overf√łrt til historiske arkiv.

Rett til å protestere på behandlinga

Nokre gonger kan du ha rett til √• protestere p√• behandlinga av personopplysningane dine. Dette gjeld ikkje om vi behandlar personopplysningane dine som f√łlge av at det er lovbestemt, eller om det er n√łdvendig for √• utf√łre ein avtale du har med oss. Om du meiner at vi ikkje har rett til √• behandle personopplysningar om deg, ber vi deg om √• kontakte oss.

Klage til Datatilsynet

Om du opplever noko du meiner er brot på personvernregelverket, har du rett til å klage til Datatilsynet. Les meir om dette hos Datatilsynet.

Har du sp√łrsm√•l til personvernerkl√¶ringa?

Kontakt personvernombodet vårt

Personvernombodet har som si viktigaste oppgåve å vere ein oppdatert ressursperson til nytte for brukarane og organisasjonen vår.

Gjennom n√¶r kjennskap til Br√łnn√łysundregistera sin aktivitet og grunnlaget for v√•r behandling av personopplysningar, har personvernombodet eit godt utgangspunkt for √• ta tak i personvernrettslege problemstillingar som oppst√•r.

I tillegg har ombodet som oppgåve å ta tak i personvernutfordringar på eige initiativ, og ombodet er kontaktpersonen vår ovanfor Datatilsynet.

Br√łnn√łysundregistera har hatt personvernombod sidan 1. september 2008.

 

Personvernombud Elisabeth Lilleholt

Personvernombud Elisabeth Lilleholt

Kontaktinformasjon:
Elisabeth Lilleholt: elisabeth.lilleholt@brreg.no
Telefon 75 00 78 61

Personopplysningar som blir behandla i dei enkelte registera

Akvakulturregisteret

Rettsleg grunnlag og formål

Det rettslege grunnlaget for behandlinga av personopplysningane i Akvakulturregistert er akvakulturlova og A-registerforskrifta. Desse regulerer kva opplysningar som skal registrerast.
Akvakulturregisteret er eit register over alle l√łyve som er gitt til √• drive akvakultur. Form√•let med Akvakulturregisteret er √• gi rettslege disposisjonar til eller i eit akvakulturl√łyve rettsvern overfor konkurrerande rettshavarar. I tillegg er form√•let √• gjere opplysningane offentleg tilgjengelege.

Opplysningar vi behandlar

I Akvakulturregisteret registrerer vi b√•de innsendar av ei sak og saka sine partar. Dette kan vere pantsettar, panthavar, overdragar, ny innehavar, saks√łkar eller saks√łkte.

Personopplysningane vi behandlar i Akvakulturregisteret er namn, f√łdselsdato, adresse og f√łdselsnummer eller d-nummer.

Opplysningane hentar vi frå dokumenta vi får tilsendt. Innsendar av dokumenta kan vere ein av partane eller ein representant for desse. Det er frivillig å la seg registera, men om det skal skje, er det fastsett av lov opplysningar vi skal registrere.

Utlevering av opplysningar

Opplysningane i Akvakulturregisteret er offentleg tilgjengeleg, og blir utlevert til alle som oppgir f√łdselsnummer, d-nummer, organisasjonsnummer, dagboknummer eller akvakulturl√łyve som rettsstiftinga er tinglyst p√•. Opplysningar fr√• den historiske databasen er ikkje offentleg tilgjengeleg, men det kan bli gjort unntak for enkelte.

P√• v√•re nettsider kan du s√łke hefte i Akvakulturregisteret.

Kredittopplysningsf√łretak som har konsesjon for si verksemd kan abonnere p√• periodiske utskrifter fr√• Akvakulturregisteret.
Fiskeridirektoratet hentar opplysningar fr√• tinglysningsdelen gjennom si eiga teneste. Vi kan ogs√• hente opplysningar fr√• om for eksempel kven som er eigar av l√łyve hos Fiskeridirektoratet.

Sletting og arkivering

Dei registrerte opplysningane i Akvakulturregisteret slettar vi etter reglane i tinglysingslova. Opplysningane blir sletta etter krav fr√• rettshavar eller n√•r det blir tinglyst bevis for at rettsstiftinga er fallen bort. Om ikkje opplysningane blir sletta p√• dette grunnlag, vil dei bli sletta n√•r verknaden av tinglysinga er falt bort etter enda rettsvernstid. Frivillig pant slettast automatisk etter 20 √•r, medan overf√łringane blir st√•ande til det eventuelt kjem ei ny overf√łring.

Opplysningane blir ikkje fysisk sletta, men arkivert i samsvar med arkivlova.

EMAS-registeret

Rettsleg grunnlag og formål

EMAS st√•r for Eco Management and Audit Scheme og er EU sitt frivillige fellesskapsordning for milj√łstyring og milj√łrevisjon. Ordninga er eit tilbod til f√łretak og statlege, fylkeskommunale og kommunale forvaltningsetatar som √łnsker √• marknadsf√łre at dei har satt seg programfesta m√•l for √• ta vare p√• milj√łet i sin produksjon og si tenesteyting. Ordninga skal fremme ei forbetring av milj√łinnsatsen i dei verksemdene som deltar.

Gjennom E√ėS-avtalen kan norske verksemder delta i ordninga, Det rettslege grunnlaget for behandlinga av personopplysningar i EMAS-registeret er forureiningslova og forureiningsforskrifta, jf. Europaparlaments- og R√•dsforordning (EF) nr. 1221/2009 av 25.11.2009 om frivillig deltaking for organisasjonar i ei fellesordning for milj√łstyring og milj√łrevisjon (EMAS).

Opplysningar vi behandlar

I EMAS-registeret registrerer vi opplysningar om milj√łkontroll√łr, om dette er ein fysisk person, registrerer vi f√łdselsnummer eller d-nummer, eventuelt akkrediteringsnummer (norsk akkrediteringsidentifikator for milj√łkontroll√łrer), samt namn og adresse. I tillegg registrerer vi kontaktperson for omr√•det, der namn, adresse og f√łdselsnummer eller d-nummer blir registrert. Alle dokumenta som blir sendt inn i samband med registrering arkiverer vi. Her vil det ogs√• kunne finnast personopplysningar.

Opplysningane hentar vi fr√• melding som blir sendt inn til EMAS-registeret. F√łdselsnummer, namn og adresse blir registert manuelt. Der er alts√• ingen kopling mot Folkeregisteret, Det er frivillig √• delta i ordninga og la seg registrere, men om det skal skje, er det fastsett i lov kva opplysningar som skal registrerast.

Utlevering av opplysningar

Opplysningane i EMAS-registeret er offentleg tilgjengeleg for alle, og oversikt over dei norske verksemdene som har tilslutta seg ordninga er tilgjengeleg p√• v√•re nettsider. Dette gjeld likevel ikkje f√łdselsnummer eller d-nummer.

Sletting og arkivering

Eit område blir sletta anten på bakgrunn av slettemelding frå verksemda eller på bakgrunn av manglande fornying av registreringa.

Opplysningane blir ikkje fysisk sletta, men arkivert i samsvar med arkivlova.

Einingsregisteret

Rettsleg grunnlag og formål

Rettsleg grunnlag for behandling av personopplysningar i Einingsregisteret er einingsregisterlova med forskrifter.

Einingsregisteret sitt form√•l er √• fremme effektiv utnytting av samordning av offentlege opplysningar om juridiske personar, enkeltpersonf√łretak og andre registreringseiningar gjennom reglar for oppretting, organisering og drift av eit landsdekkande einingsregister. Einingsregisteret inneheld grunndata om einingar som har registreringsplikt i NAV Aa-registeret, Meirverdiavgiftsregisteret, F√łretaksregisteret, Statistisk sentralbyr√• sitt bedriftsregister, Skattedirektoratet sitt register over upersonlige skatteytarar og Stiftelsesregisteret. I tillegg er Konkursregistert eit tilknytt register, og alle konkursbu er registrert og tildelt organisasjonsnummer i Einingsregisteret.

Ei registreringseining kan ikkje bli registrert i eit tilknytt register f√łr eininga er registrert i Einingsregisteret og har f√•tt tildelt eit organisasjonsnummer. Registerf√łrer for tilknytt register har rett og plikt til √• bruke opplysningar som er registrert i Einingsregisteret. Dei har ogs√• plikt til √• halde eige register oppdatert med slike opplysningar registrert i Einingsregisteret.

Opplysningar vi behandlar

For √• kunne bli registrert i Einingsregisteret og f√• organisasjonsnummer, m√• eininga oppgi dagleg leiar, forretningsf√łrar, innehavar eller tilsvarande kontaktperson. Om dette er ein juridisk person, m√• det i tillegg bli oppgitt ein fysisk person som kontaktperson.

I tillegg skal f√łlgande opplysningar meldast, om det fins

  • deltakarar med uavgrensa ansvar for selskapet sine forpliktingar
  • styremedlemmar
  • norsk representant for utanlands eining
  • prokura
  • signatur
  • rekneskapsf√łrar

For personar som har slike roller skal registeret innehalde opplysningar om namn, bustadadresse og f√łdselsnummer eller d-nummer.

Eininga sitt telefonnummer, telefaksnummer og elektroniske adresser kan bli registrert om dei fins. Desse kan i enkelte tilfelle vere knytt opp enkeltpersonar.

Alle dokument som blir sendt inn til Einingsregisteret i samband med melding, blir arkivert og lagra i saksbehandlingssystemet. Blankett og vedlegg som blir sendt inn på papir, vert skanna. Det same gjeld dokument som blir sendt inn i samband med klager på Einingsregisteret sine vedtak. I desse dokumenta vil ein kunne finne personopplysningar.

Personopplysningane hentar vi frå meldingar som blir sendt inn til registeret. Opplysningar blir også henta frå tilknytt registert. Einingsregisteret mottar oppdaterte opplysningar knytt til enkeltpersonar frå Folkeregisteret.

Det er lovregulert kva opplysningar som skal registrerast, men det er frivillig å ta på seg verv eller roller i einingane som blir registrert.

Utlevering av opplysningar

Opplysningar som blir registrert i Einingsregisteret blir overf√łrt til tilknytt register. Tilknytt register og offentlege myndigheiter har rett til √• f√• tilgang til opplysningar som er registrert i Einingsregisteret.

Alle har rett til √• f√• tilgang til og utskrift av opplysningar som er registrert i Einingsregisteret, og elektronisk kopi av slike dokument. Opplysningar i Einingsregisteret er tilgjengeleg p√• v√•re nettsider. Dette gjeld likevel ikkje f√łdselsnummer eller d-nummer. Kredittopplysningsf√łretak kan, etter avtale godkjent av Datatilsynet, f√• tilgang til slike nummer.

Sletting og arkivering

Opplysningane sletter vi p√• bakgrunn av endring eller slettemelding fr√• eininga. Om registerf√łrer antar at eininga er nedlagd, blir eininga og opplysningane om ho sletta.

Opplysningane blir ikkje fysisk sletta, men arkivert i samsvar med arkivlova.

F√łretaksregisteret

Rettsleg grunnlag og formål

Det rettslege grunnlaget for behandlinga av personopplysningar i F√łretaksregisteret er f√łretaksregisterlova med forskrifter.

Form√•let med F√łretaksregisteret er √• samle opplysningar som alle n√¶ringsdrivande f√łretak i eitt landsdekkande register. Registreringa skal mellom anna sikre rettsvern, klare ansvarsforhold og skape tryggleik i n√¶ringslivet.

Opplysningar vi behandlar

I tilknyting til f√łretaka som er registrert i F√łretaksregisteret, registrerer vi opplysningar om

  • dagleg leiar
  • innehavar
  • deltakarar med uavgrensa ansvar for selskapet sine forpliktingar
  • komplementar
  • kommandittistar
  • styremedlemmar
  • varamedlemmar
  • observat√łr
  • revisor
  • prokura
  • signatur
  • bustyrar

I tillegg lagrar F√łretaksregisteret opplysningar om stiftarar i alle nye aksjeselskap.

For personar som nemnd over inneheld registeret opplysningar om namn, bustadadresse og f√łdselsnummer eller d-nummer.

Alle dokument som blir sendt inn til F√łretaksregisteret i samband med melding blir arkivert og lagra i saksbehandlingssystemet. Blankett og vedlegg som blir sendt inn p√• papir blir skanna. Det same gjeld dokument som blir sendt inn i samband med klager p√• F√łretaksregisteret sine vedtak. I desse dokumenta vil ein kunne finne personopplysningar.

Opplysningane hentar vi fr√• dokumenta vi f√•r tilsendt. F√łretaksregisteret mottar oppdaterte opplysningar knytt til enkeltpersonar fr√• Folkeregisteret.

Det er lovregulert kva opplysningar som skal registrerast, men det er frivillig å ta på seg verv eller roller i einingane som blir registrerte.

Utlevering av opplysningar

Alle har rett til √• f√• tilgang til, og utskrift av, opplysningar som er registrert i F√łretaksregisteret. Dette gjeld likevel ikkje f√łdselsnummer eller d-nummer.

F√łretaksregisteret overf√łrer registrete opplysningar til:

  • Statistisk Sentralbyr√• sitt verksemds- og f√łretaksregister
  • Skattedirektoratet sitt register over upersonlege skatteytarar
  • Stiftelsesregisteret
  • Konkursregisteret
  • Meirverdiavgiftsregisteret
  • NAV Aa-registeret
  • Einingsregisteret
  • Tingrettane

Sletting og arkivering

Opplysningane slettar vi p√• bakgrunn av endring eller slettemelding fr√• f√łretaket. F√łretak kan ogs√• bli sletta av registerf√łrar om vi antar at det er nedlagd.

Opplysningane blir ikkje fysisk sletta, men arkivert i samsvar med arkivlova.

Frivilligregisteret

Rettsleg grunnlag og formål

Det rettslege grunnlaget for behandlinga av personopplysningar i Frivilligregisteret er frivilligregisterlova med forskrifter.

Formålet med Frivilligregistert er å forbetre og forenkle samhandlinga mellom frivillig verksemd og offentlege myndigheiter, og å legge til rette for det offentlege sin politikk overfor frivillig verksemd. Formålet med registeret er vidare å styrke og bevare grunnlaget for frivillig verksemd.

Opplysningar vi behandlar

For √• kunne bli registrert i Frivilligregisteret, m√• eininga ha eit styre som er registrert i Einingsregisteret. Dette inneber at opplysningane om enkeltpersonar ikkje blir registrert i Frivilligregisteret, men at personopplysningar blir behandla gjennom interaksjon med Einingsregisteret. Einingsregisteret skal da innehalde opplysningar om namn, bustadadresse og f√łdselsnummer eller d-nummer.

Alle dokument som blir sendt inn i samband med melding om registrering blir arkivert og lagra i saksbehandlingssystemet. Blankett og vedlegg som blir sendt inn på papir blir skanna. Det same gjeld dokument som blir sendt inn i samband med klager på Frivilligregisteret sine vedtak. I desse dokumenta kan det vere personopplysningar.

Opplysningane hentar vi fr√• dokumenta vi f√•r tilsendt, og fr√• Einingsregisteret. Det er ogs√• mogleg √• melde inn opplysningar til Frivilligregisteret via Integrasjonsl√łysinga.

Det er lovregulert kva opplysningar vi skal registrere, men det er frivillig å ta på seg verv eller roller i einingane som blir registrert.

Utlevering av opplysningar

Frivilligregisteret leverer ikkje ut personopplysningar. Opplysningar om styret eller kontaktperson blir eventuelt utlevert frå Einingsregisteret.

Sletting og arkivering

Vi slettar opplysningane fr√• registeret p√• bakgrunn av endring eller slettemelding. Dei kan ogs√• bli sletta av registerf√łrar om vi antar at det er nedlagd.

Opplysningane blir ikkje fysisk sletta, men arkivert i samsvar med arkivlova.

Jegerregisteret

Rettsleg grunnlag og formål

Det rettslege grunnlaget for behandling av personopplysningar i Jegerregisteret er viltlova. Form√•let med Jegerregisteret er √• registrere jegerar som har best√•tt jegerpr√łven, og bruke opplysningane til √• sende ut jegeravgiftskort. Jegerregisteret inneheld ogs√• opplysningar om jegerar som er fr√•d√łmd jaktretten. P√• denne m√•ten skal Jegerregisteret gi ei utt√łmmande opplisting av personar som oppfyller vilk√•ra for √• drive jakt i Noreg.

Opplysningar vi behandlar

Personopplysningane som vi behandlar i Jegerregisteret er namn, f√łdselsdato og f√łdselsnummer eller d-nummer.

Opplysningane hentar vi fr√• den registrerte sj√łlv. Dei som skal drive jakt i Noreg m√• vere registrert i Jegerregisteret. Det er regulert i lov kva opplysningar vi skal registrere.

Opplysningar om tap av rettar blir sendt inn av påtalemyndigheita.

Utlevering av opplysningar

Jegerregisteret gir opplysningar til alle som √łnsker √• vite om ein person er registrert i registeret og om vedkommande har betalt jegeravgift. For √• f√• opplysningane m√• f√łdselsnummer bli oppgitt.

Sletting og arkivering

Om den registrerte jegeren ikkje betaler jegeravgifta, eller blir fr√•d√łmd jaktretten, blir opplysningane om vedkommande sletta fr√• Jegerregisteret. Da slettar vi ogs√• eventuell informasjon om straffbare forhold. Ved ny avlagt jegerpr√łve, slettar vi eventuell informasjon om straffbare forhold.

Opplysningane blir ikkje fysisk sletta, men arkivert i samsvar med arkivlova.

Konkursregisteret

Rettsleg grunnlag og formål

Det rettslege grunnlaget for behandling av personopplysningar i Konkursregisteret er konkurslova og konkursregisterforskrifta.

Form√•let med behandlinga av personopplysningar i Konkursregisteret er √• lette tilgangen til informasjon om konkursbehandlinga, vere til hjelp for tingretten og bustyrar i konkursbehandlinga, og kjempe mot √łkonomisk kriminalitet.

Opplysningar vi behandlar

Vi registrerer opplysningar om konkursbu som er under behandling i tingretten. Vi registrerer

  • innehavar
  • dagleg leiar
  • styremedlemmar
  • stiftarar
  • aksjon√¶r som eig over 20%
  • bustyrar
  • revisor
  • rekneskapsf√łrar

Personar som er har konkurskarantene blir registrert i Konkursregisteret.

Personopplysningane vi behandlar i Konkursregisteret er namn, f√łdselsnummer eller d-nummer, adresse, telefonnummer og e-postadresse.

Opplysningane hentar vi frå den tingretten som avseier kjenning om konkursopning eller konkurskarantene. I tillegg hentar vi opplysningar om rolleinnehavarar frå Einingsregisteret.

Utlevering av opplysningar

Konkursforskrifta regulerer kva opplysningar vi kan utlevere og kor lenge dei skal vere offentleg tilgjengeleg. Desse opplysningane blir utlevert til alle som kontaktar oss og oppgir f√łdselsnummer, d-nummer eller organisasjonsnummer.

Kredittopplysningsf√łretak kan abonnera p√• opplysningar om opning av konkurs, akkordforhandlingar og konkurskarantenar.

Opplysningar som skal kunngjerast etter konkurslova blir kunngjort på våre nettsider.

Sletting og arkivering

Om ei rettsleg avgjerd om konkursopning eller konkurskarantene blir omgjort eller oppheva etter anke, blir opplysningane som er registrert sletta. Det går ut kunngjering om dette som vil vere tilgjengeleg i tre veker.

Opplysningar om konkursbu eller tvangsavviklingsbu som gjeld fysiske personar blir sletta eitt år etter avsluttande rettsleg avgjerd eller utlodding.

Opplysningar om konkursbu eller tvangsavviklingsbu som gjeld juridiske personar blir sletta tre år etter avsluttande rettsleg avgjerd eller utlodding.

Opplysningane blir ikkje fysisk sletta, men arkivert i samsvar med arkivlova.

Kommunalt rapporteringsregister

Rettsleg grunnlag og formål

Det rettslege grunnlaget for behandling av personopplysningar i registeret er kommunelova. Form√•let med Kommunalt rapporteringsregister er √• gi ei elektronisk oversikt over dei samla rapporteringspliktene kommunar og fylkeskommunar har som f√łlge av lov eller vedtak. Registeret skal vere eit verkemiddel for samordning og forenkling.

Opplysningar vi behandlar

Når verksemdene som forvaltar rapporteringsplikter retta mot kommunesektoren skal registrere informasjon i Kommunalt rapporteringsregister, må dei ha brukartilgang. For å få brukartilgang i registeret må verksemda sin representant registrere seg gjennom ID-porten. I registreringsprosessen skal det for kvar enkelt rapporteringsplikt registrerast kven som er verksemda si fagansvarlege.

Kommunalt rapporteringsregister registrerer rollene

  • saksbehandlarar eller registreringsansvarlege hos dei enkelte verksemder
  • fagansvarlege for dei enkelte rapporteringsplikter

Informasjon vi registrerer om den enkelte person er

  • etatstilh√łyrsle
  • fornamn
  • etternamn
  • telefonnummer
  • e-postadresse

Vi registrerer også dato for siste oppdatering av personopplysningane.

Kommunalt rapporteringsregister brukar kontaktinformasjon i arbeidet med rettleiing for å hjelpa verksemdene med å oppfylle kravet i kommunelova, og bidra til god kvalitet på informasjon knytt til den enkelte rapporteringsplikt.

Det er representanten for verksemdene som skal registrere opplysningane i Kommunalt rapporteringsregister. Det er regulert i lov kva opplysningar som skal registrerast.

Utlevering av opplysningar

Personopplysningar knytt til saksbehandlarar, registreringsansvarlege og fagansvarlege hos den enkelte verksemd blir ikkje viste i opne data eller andre produkt frå Kommunalt rapporteringsregister. Namn på fagansvarlege blir likevel oppgitt i registerutskrift frå Kommunalt rapporteringsregister. Dette er berre tilgjengeleg for saksbehandlarar og registreringsansvarlege hos alle verksemdene som er registrert i registeret.

Sletting og arkivering

Personopplysningar blir ikkje sletta frå Kommunalt rapporteringsregister, da det skal vere mogleg å hente ut historiske data på dei enkelte rapporteringsplikter.

Laus√łyre-, Ektepakt- og Gjeldsordningsregisteret

Rettsleg grunnlag og formål

Det rettslege grunnlaget for behandling av personopplysningar i Laus√łyreregisteret er gitt i tinglysingslova og forskrift om tinglysing. Heimel for tinglysingstilgangen i Laus√łyreregisteret fins i fleire lovar, medrekna pantelova, tvangsfullf√łringslova, tvistelova, ekteskapslova, gjeldsordningslova, konkurslova, skiftelova, dekningslova, straffeprosesslova og verjem√•lslova.

Registrering av pantehefte og andre rettar

Form√•let med behandlinga av personopplysningar knytt til pantehefte og andre rettar i Laus√łyreregisteret er √• gi pant og rettar i laus√łyre rettsvern overfor konkurrerande rettshavarar.

Inkje til utlegg og utleggstrekk

Formålet med registrering av opplysningar om inkje til utlegg og utleggstrekk er å betre avgjerdsgrunnlaget for ytterlegare utlegg eller utleggstrekk, i tillegg til ei betring av kredittopplysingsgrunnlaget.

Gjeldsordningsregisteret

Form√•let med registreringa i Gjeldsordningsregisteret er offentleggjering av informasjon om kven som har f√•tt innvilga ei gjeldsordning eller har f√•tt opna gjeldsforhandling. Det er viktig at opplysningane er offentleg tilgjengeleg under gjeldsforhandlinga og i gjeldsordningsperioden, f√łrst og fremst av omsyn til kreditorane.

Ektepaktregisteret

Formålet med tinglysing av ektepakter i Ektepaktregisteret er å etablere rettsvern overfor ektefellane sine kreditorar.

Opplysningar vi behandlar

I Laus√łyreregisteret registrerer vi kven som har sendt inn melding. Dette kan vere ein av partane eller representant for desse. Vi registrerer ogs√• partane i saka, som kan vere debitor, kreditor, pantsettar, panthavar, saks√łkar, saks√łkte, ektefellar, leietakar eller utleigar.

Personopplysningane vi behandlar i Laus√łyreregisteret er namn, f√łdselsnummer eller d-nummer og adresse.
Opplysningane hentar vi frå dei innsende dokumenta.

Utlevering av opplysningar

Opplysningane i Laus√łyreregisteret blir utlevert til alle som oppgir f√łdselsnummer, d-nummer, organisasjonsnummer, dagboknummer eller ei motorvogn sitt registreringsnummer som rettsstiftinga er tinglyst p√•.

Kredittopplysningsf√łretak kan abonnere p√• opplysningar fr√• Laus√łyreregisteret.

Opplysningar om utleggstrekk og forretningar om inkje til utlegg kan berre bli gitt til advokatar, finansinstitusjonar, inkassobyrå, kredittopplysningsbyrå og offentlege myndigheiter med teieplikt etter forvaltningslova eller annan lov.

Kopi av gjeldsordningsavtale kan berre utleverast til tingretten, namsmenn, offentleg myndigheit, skuldnaren og denne sin ektefelle, kreditorar og andre partar.

Hefte i motorvogn er offentleg tilgjengeleg for alle på våre nettsider.

Sletting og arkivering

Dei registrerte opplysningane i Laus√łyreregisteret slettar vi etter reglane i tinglysingslova.

Rettsstiftingane blir sletta etter kravsmål frå rettshavar eller om det blir tinglyst bevis for at dei er falne bort.

Om ikkje rettsstiftingane blir sletta p√• dette grunnlag, vil opplysningane bli sletta automatisk n√•r verkanden av tinglysinga fell bort etter enda rettsvernstid. Enda rettsvernstid medf√łrer automatisk sletting etter f√łlgande tidsfristar:

  • leasing i motorvogn blir sletta 30 √•r etter tinglysing.
  • pant i driftstilbeh√łyr, pant i varelager, pant i motorvogner og anleggsmaskiner, pant i jernbanemateriell, pant i landbrukslaus√łyre, pant i fiskereiskaper, salspant i motorvogn og factoringavtalar blir sletta 20 √•r etter tinglysing.
  • utlegg blir sletta 5 √•r etter tinglysing
  • inkje til utlegg blir sletta 3 √•r etter tinglysing
  • arrest og straffeprosesshefte blir sletta 2 √•r etter tinglysing.
  • utleggstrekk blir sletta n√•r trekkperioden er slutt.
  • abandonering blir sletta n√•r avslutning av konkursen eller tvangsavviklinga blir merkt i Laus√łyreregisteret
  • opning av gjeldsforhandling blir sletta n√•r gjeldsordninga blir registrert.
  • andre dokumenttypar, som ektepakt, gjeldsordningar, verjem√•l og private beslagsforbod, har ingen automatisk slettedato. Ektepakter kan likevel bli sletta etter kravsm√•l om det blir dokumentert at dei har mista rettsverknad.

N√•r akkord er stadfesta, skal gjeldsnemnda sin leiar s√łrge for at tinglysinga/registreringa i Laus√łyreregisteret/F√łretaksregisteret blir sletta.

Opplysningane blir ikkje fysisk sletta, men arkivert i samsvar med arkivlova.

Oppgåveregisteret

Rettsleg grunnlag og formål

Oppg√•veregisteret skal s√łrge for effektiv samordning og utnytting av oppg√•ve- og rapporteringsplikter som offentlege organ p√•legg n√¶ringsdrivande. Registeret skal innehalde ei oppdatert oversikt over alle slike oppg√•veplikter og bidra med informasjon om desse og den samordning som finn stad.

Når verksemder eller etatar som forvaltar rapporteringsplikter retta mot næringslivet skal registrere informasjon i Oppgåveregisteret, må dei ha brukartilgang. For å få brukartilgang i registeret må verksemdas representant registrere seg gjennom ID-porten. I registreringsprosessen skal det på kvar enkelt rapporteringsplikt registrerast kven som er verksemda sin fagansvarlege.

Registrerte opplysningar blir brukt til identifisering og autorisering for tilgang til Oppgåveregisteret.

Vidare nyttar Oppgåveregisteret kontaktinformasjon i arbeidet med rettleiing for å hjelpe verksemdene med å oppfylle kravet i Oppgåveregisterlova, og bidra til god kvalitet på informasjon knytt til den enkelte rapporteringsplikt.

Opplysningar vi behandlar

Oppgåveregisteret registrerer rollene

  • saksbehandlarar og registreringsansvarlege hos dei enkelte verksemdene
  • fagansvarlege for dei enkelte rapporteringsplikter

Informasjon vi registrerer om den enkelte person er:

  • etatstilh√łyrsle
  • fornamn
  • etternamn
  • telefonnummer
  • e-postadresse

Vi registrerer også dato for siste oppdatering av personopplysningane.

Det er representanten for verksemdene eller etatane som skal registrere informasjon i Oppgåveregisteret.

Utlevering av opplysningar

Personopplysningar knytt til saksbehandlarar, registreringsansvarlege og fagansvarlege hos dei enkelte verksendene vises ikkje i opne data eller i andre produkt frå Oppgåveregisteret

Namn på fagansvarleg blir likevel oppgitt i registerutskrift frå Oppgåveregisteret. Dette er berre tilgjengeleg for saksbehandlarar og registreringsansvarlege hos verksemdene som er registrerte i Oppgåveregisteret.

Sletting og arkivering

Personopplysningane blir ikkje sletta frå Oppgåveregisteret, da det skal vere mogleg å hente ut historiske data på dei enkelte rapporteringsplikter.

Trus- og livssynssamfunn

Rettsleg grunnlag og formål

Rettsleg grunnlag for behandlinga av personopplysningane er lov om trudomssamfunn og lov om tilskott til livssynssamfunn. Kulturdepartementet er behandlingsansvarleg, medan Br√łnn√łysundregistera er databehandlar.

Vi kontrollerer medlemslistene for trus- og livssynssamfunn, slik at dei skal kunne danna grunnlag for utbetaling av tilskot for samfunn utanfor Den norske kyrkja. Formålet med kontrollen er å sikre eit mest mogleg korrekt grunnlag for utbetaling av tilskot.

Opplysningane vi behandlar

Personopplysningane vi registrerer er namn, livssyn, adresse, f√łdselsnummer og status hos Folkeregisteret.

Alle trus- og livssynssamfunn m√• sende inn ei oversikt til Fylkesmannen over f√łdselsnummer som det blir kravd tilskot for. Fylkesmannen sender oversikta vidare til oss. Vi kontrollerer opp mot Folkeregisteret, Den norske kyrkja sitt medlemsregister og oversikter fr√• andre trus- og livssynssamfunn.

Utlevering av opplysningar

Utover det som f√łlger av saksbehandlinga til fylkesmennene og departementet, blir ikkje personopplysningane gjort kjent for andre enn den det gjeld. Om ein person st√•r oppf√łrt som medlem i meir enn eitt trus- eller livssynssamfunn, vil ikkje dei enkelte trus- og livssynssamfunna f√• oppgitt kva anna samfunn den aktuelle personen st√•r oppf√łrt i. Samfunna vil berre f√• beskjed om kva medlemmer som st√•r oppf√łrt i meir enn eitt trussamfunn.

Sletting og arkivering

N√•r den √•rlege kontrollen er gjennomf√łrt og personopplysningane ikkje lenger har f√łlge for saksbehandlinga, skal Br√łnn√łysundregistera og fylkesmennene slette alle oversikter som inneheld f√łdselsnummer. Kulturdepartementet gir oss beskjed n√•r opplysningane kan slettast. Alle opplysningar som er relaterte til f√łdselsnummer slettar vi ein gang i √•ret. Dette omfattar innhald i database, p√• papir, diskettar og lagra filer. Back-up blir sletta etter ein m√•nad.

Partiregisteret

Rettsleg grunnlag og formål

Rettsleg grunnlag for behandling av personopplysningar i Partiregisteret er partilova og partilovforskrifta.

Formålet med registreringa er å sikre notoritet og klårleik i kven som kan representere partiet ute.

I Partiregistert registrerer vi opplysningar om kontaktperson som er registrert i Einingsregisteret, og opplysningar om partiet sitt ut√łvande organ. For desse personane inneheld registeret opplysning om namn, bustadadresse og f√łdselsnummer eller d-nummer.

Som underlagsdokumentasjon skal det ved nyregistrering leggast ved erkl√¶ringar fr√• minst 5 000 personar med stemmerett ved stortingsval, som seier at dei √łnsker partinamnet registrert. Namn, f√łdselsdato og adresse skal g√• fram av erkl√¶ringa. Den skal vere eigenhendig underskriven og datert av den som har gitt erkl√¶ringa. Desse opplysningane blir ikkje registrert i noko system, men blir oppbevara som underlagsdokumentasjon.

Opplysningane hentar vi frå dei innsendte dokumenta vi får frå kontaktperson eller tilsvarande.

Det er regulert i lov kva opplysningar vi skal registrere, men det er frivillig å ta på seg verv eller roller i eit parti og å gi erklæring på underskriftslistene.

Utlevering av opplysningar

Alle opplysningar i Partiregisteret, mellom anna opplysningane om medlemmer av partiet sitt ut√łvande organ og kontaktperson i Einingsregisteret, er offentlege. Dette gjeld likevel ikkje opplysningar om f√łdselsnummer eller d-nummer og bustadadressene til medlemmene av partiet sitt ut√łvande organ. For kontaktpersonar er ikkje opplysningane om f√łdselsnummer og d-nummer offentlege tilgjengeleg.

Underskriftslistene er unntatt offentlegheit, og blir ikkje lagra elektronisk. Desse blir oppbevara i arkivet vårt.

Sletting og arkivering

Verkanden av registreringa opph√łyrer og partinamnet blir ledig n√•r partiet ikkje har stilt liste i noko valdistrikt ved to p√•f√łlgande stortingsval. Partinamnet skal da slettast fr√• Partiregisteret. Det same gjeld fire √•r etter at partiet er oppl√łyst eller har skifta namn. Opplysningane om partiet sitt ut√łvande organ vil da ogs√• bli sletta fr√• registeret.

Ut√łvande organ og kontaktperson blir ogs√• sletta fr√• registeret om nytt ut√łvande organ eller kontaktperson blir meldt.

Opplysningane blir ikkje fysisk sletta, men arkivert i samsvar med arkivlova.

Register for ut√łvarar av alternativ behandling

Rettsleg grunnlag og formål

Rettsleg grunnlag for behandling av personopplysningar i Register for ut√łvarar av alternativ behandling er lov om alternativ behandling av sjukdom mv. og forskrift om registrering av alternative behandlarar.

Form√•let med registeret er √• bidra til auka ivaretaking av pasientsikkerheit og forbrukarrettar for den som opps√łker ein registrert alternativ behandlar, og √• bidra til seri√łsitet og forretningsmessige ordna forhold blant ut√łvarar av alternativ behandling.

Opplysningar vi behandlar

Personopplysningane som blir behandla i Registeret for ut√łvarar av alternativ behandling er namn, f√łdselsdato, adresse og f√łdselsnummer eller d-nummer. I tillegg registrerer vi arbeidsstad, medlemsforhold, telefon og e-postadresse.

Opplysningane hentar vi frå dokumenta vi mottar om registrering. Det er frivillig å registrere seg, men det er regulert i lov kva opplysningar som skal registrerast.

Utlevering av opplysningar

Opplysningane utleverer vi til alle som oppgir f√łdselsnummer eller d-nummer til ein ut√łvar av alternativ behandling. Det er mogleg √• s√łke i registrerte opplysningar p√• v√•re nettsider.

Sletting og arkivering

All dokumentasjon som blir sendt inn i samband med registrering blir elektronisk lagra i saksbehandlingssystemet. Originalane blir oppbevart i om lag 3 m√•nader f√łr dei blir makulert.

Opplysningane slettar vi etter f√łrespurnad fr√• den registerte, samt i dei tilfella der vedkommande ikkje lenger oppfyller krava til √• st√• registrert. Ut√łvarar blir sletta automatisk n√•r dei ikkje lenger oppfyller krava til √• st√• registrert.

Opplysningane blir ikkje fysisk sletta, men arkivert i samsvar med arkivlova.

Rekneskapsregisteret

Rettsleg grunnlag og formål

Rettsleg grunnlag for behandling av personopplysningar i Rekneskapsregisteret er i rekneskapslova med forskrifter.

Formålet med Rekneskapsregisteret er å ta i mot og offentleggjere årsrekneskapen, årsmeldinga og eventuelt revisjonsmeldinga, slik at alle kan gjere seg kjent med innhaldet av dokumenta hos Rekneskapsregisteret.

Opplysningar vi behandlar

Om √•rsrekneskapen ikkje blir send inn innan gjeldande fristar, f√•r den rekneskapspliktige eininga eit forseinkingsgebyr. Om ikkje eininga betalar, blir styremedlemmer, eventuelt deltakarar eller medlemmer og dagleg leiar solidarisk ansvarleg for forseinkingsgebyret. I samband med dette hentar vi inn opplysning om desse rollehavarane fr√• Einingsregisteret og F√łretaksregisteret for √• kunne krevje inn gebyr. Dette skjer automatisk etter gjeldande reglar. Opplysningane som blir registrert er f√łdselsnummer eller d-nummer, namn og adresse, da desse er n√łdvendig for √• identifisere rette vedkommande.

Det er mogleg √• s√łke om ettergiving av forseinkingsgebyr, og √• klage p√• eventuelt vedtak om √• nekte slik ettergiving. I samband med dette inneheld ofte dokumenta som blir sendt inn sensitive opplysningar. Som grunnlag for √• f√• ettergjeven forseinkingsgebyret vil opplysningar om sjukdom, straffbare forhold, personleg √łkonomi og andre sosiale forhold ofte bli oppgitt som √•rsak til at √•rsrekneskapen ikkje er sendt inn innan fristen.

Alle dokument som blir sendt inn til Rekneskapsregisteret blir lagra elektronisk.

Det vil også kunne vere personopplysningar i årsrekneskapane som blir sendt inn. Årsrekneskapen og årsmeldinga skal underteiknast av styret, eventuelt dagleg leiar og deltakarar eller medlemmer. I notane skal ein gi opplysningar om aksjeeigarar. Årsrekneskapen blir send inn av ein representant for den rekneskapspliktige eininga.

Rekneskapsregisteret hentar opplysningar fr√• Tilsynsr√•det for advokatvirksomhet, Legemiddelverket, Lotteri- og Stiftelsestilsynet, Finanstilsynet og Skatteetaten, for √• avgjere om det den rekneskapspliktige eininga har revisjonsplikt. Desse opplysningane vil i nokre tilfelle vere personopplysningar, for eksempel om den rekneskapspliktige eininga er eit enkeltpersonf√łretak. I tillegg hentar vi i nokre tilfelle inn opplysningar fr√• andre offentlege verksemder, som for eksempel Statens innkrevjingssentral og Konkursregisteret.

Utlevering av opplysningar

Årsrekneskap, årsmelding og revisjonsmelding er offentlege opplysningar, med visse unntak som er fastsett av rekneskapslova.
Statens innkrevjingssentral mottar opplysningar om p√•lagde forseinkingsgebyr og solidaransvarlege i samband med innkrevjing av forseinkingsgebyr. I tillegg mottar tingrettane opplysningar i samband med tvangsoppl√łysing.

Sletting og arkivering

Opplysningane er registrert så lenge den rekneskapspliktige eininga eksisterer.

Opplysningane blir ikkje fysisk sletta, men arkivert i samsvar med arkivlova.

Reservasjonsregisteret

Rettsleg grunnlag og formål

Rettsleg grunnlag for behandling av personopplysningar i Reservasjonsregisteret er marknadsf√łringslova og forskrift om reservasjonsregisteret.

Form√•let med behandlinga er √• registrere √łnske fr√• forbrukarar om √• reservere seg mot telefonsal og adressert reklame, med sikte p√• √• tilgjengeleggjere dette for direktemarknadsf√łrarar. Verksemder som bruker adresselister til direkte reklame, har eit sj√łlvstendig ansvar for √• oppdatere adresselistene mot Reservasjonsregisteret.

Opplysningar vi behandlar

I Reservasjonsregisteret registrerer vi fysiske personar. Registeret inneheld opplysningar om f√łdselsnummer og d-nummer, namn, postadresse og telefonnummer. Opplysningane registrerer brukaren sj√łlv. Vi hentar ogs√• opplysningar fr√• Folkeregisteret. Det er frivillig √• la seg registrere, og brukaren vel sj√łlv kva opplysningar ut over folkeregistrerte opplysningar som skal registrerast.

Utlevering av opplysningar

Opplysningar i Reservasjonsregisteret blir berre utlevert til n√¶ringsdrivande som marknadsf√łrer direkte, til frivillige organisasjonar sine innsamlingsaksjonar og til dei som skal oppdatere adresseregister for direktemarknadsf√łring.

Personnummerdelen av f√łdselsnummeret blir ikkje utlevert.

Sletting og arkivering

Opplysningane slettar vi om den registrerte sj√łlv ber om dette. Ved d√łdsfall blir opplysningane sletta eitt √•r etter opplysning om bortgang fr√• Folkeregisteret.

Personopplysningar vi behandlar i tillegg

Gebyrsentralen

Rettsleg grunnlag og formål

Rettsleg grunnlag for behandlinga av personopplysningane i Gebyrsentralen er rettsgebyrlova og rettsgebyrforskrifta.

Form√•let med Gebyrsentralen er √• registrere og fakturere vedlegg som grunnlag for rekneskapsf√łring og innkrevjing av rettsgebyr p√• vegner av tingrettane. Gebyrsentralen registrerer ogs√• vedlegg for utbetaling av sideutgifter til namsmenn og tingrettar, som for eksempel utgifter i samband med tvangsforretningar.

Opplysningar vi behandlar

Personopplysningar vi registrerer i Gebyrsentralen er namn og adresse på den som skal betale gebyret. Personen blir registrert som kunde i kunderegisteret.

Dokumentasjonen som blir sendt inn inneheld også i nokre tilfelle andre personopplysningar.

Opplysningane blir henta frå tingrettane og namsmenn.

Utlevering av personopplysningar

Personopplysningar blir berre utlevert til den aktuelle tingrett, namsmann og fakturamottakar.

Sletting og arkivering

Registrerte opplysningar blir arkivert i samsvar med bokf√łringslova og arkivlova. Papirvedlegga blir oppbevart i 3 m√•nader f√łr dei blir makulert. Rekneskapsvedlegga blir oppbevart i 10 √•r f√łr dei blir makulert.

Registrering av tap av rettar

Rettsleg grunnlag for behandlinga av opplysningane om tap av rettar er straffelova, einingsregisterlova og f√łretaksregisterlova.

Form√•let med registreringa er √• hindre at personar som etter straffelova ¬ß56 er fr√•d√łmd retten til √• drive med verksemd eller aktivitet, blir registrert i nye roller i F√łretaksregisteret og Einingsregisteret, og at vedkommande blir fjerna fr√• eksisterande roller. I tillegg nyttar vi opplysningane i Jegerregisteret for dei tilfella der vedkommande er fr√•d√łmd jaktretten. Det er Konkursregisteret som f√łrer oversikten over tap av rettar.

Opplysningar vi behandlar

Personopplysningane vi behandlar er namn, f√łdselsnummer eller d-nummer og adresse.

Opplysningane hentar vi frå påtalemakta, som sender domsslutninga.

Utlevering av opplysningar

Opplysningane er til internt bruk hos oss, og er ikkje offentleg tilgjengeleg. Opplysningane kan bli utlevert til den det gjeld, politi og p√•talemakt, og til andre om det f√łreligg heimel i lov.

Sletting og arkivering

Opplysningane slettar vi når perioden for tap av rettar er slutt. Originaldokumenta blir makulert på same tidspunkt.

Opplysningane blir ikkje fysisk sletta, men arkivert i samsvar med arkivlova.

Bruk av informasjonskapslar (cookies)

Ein informasjonskapsel er ei lita tekstfil som blir lagra p√• datamaskina di n√•r lastar inn ei nettside. P√• brreg.no bruker vi informasjonskapslar til √• lagre informasjon om val du har gjort p√• sida, og til √• fordele trafikken p√• serverane v√•re. Desse sletter vi automatisk n√•r du avsluttar nettleser√łkta.

Vi nyttar Google Analytics og HotJar til √• vurdere og forbetre nettstaden ved √• registrere bes√łksm√łnster. Informasjonskapslane inneheld generell informasjon som nettleser, spr√•k, verdsdel og kva nettside du kom fr√•. Meir informasjon om desse kan du finne i informasjonen fr√• Google og HotJar.