Slette tinglyste dokument

Sist oppdatert: 12. august 2016 .

Eit hefte kan slettast når det blir tinglyst prov for at det er falle bort eller at den som har retten samtykkjer i det.

Sletting i Lausøyreregisteret er regulert av tinglysingslova §§ 28-32. Eit hefte kan slettast når det blir tinglyst prov for at det er falle bort eller at den som har retten samtykkjer i det. Sletting skjer normalt ved at rettshavar påfører eit slettingskrav på originaldokumentet og sender dette til Lausøyreregisteret. Også andre typar prov kan leggjast fram, for eksempel ein dom på at kravet er stansa eller forelda. Vi tilrår at du tek kontakt med rettshavar for å få sletta heftet.

Salspant, leasingavtalar, factoringavtalar og utleggsforretningar:

  • kan slettast utan at slettingskravet blir påført originaldokumentet. Dette føreset at det tinglyste dokumentet er tilstrekkeleg identifisert, helst med dagboknummer, namnet og fødselsnummeret/organisasjonsnummeret til debitoren og kjennemerket på motorvogna. For salspant og factoringavtalar må det i tillegg bli erklært at dokumentet ikkje har vore transportert. Kvart brev kan berre innehalde eitt slettingskrav, og det blir stilt krav om original underskrift på kvart brev.

Utleggstrekk og forretningar om «ingenting til utlegg»:

  • blir sletta ved at namsmannen sender ei elektronisk slettemelding til Lausøyreregisteret. Namsmannen vil sende inn ei slik slettemelding dersom saksøkjaren eller saksøkjaren sin prosessfullmektig krev det.

Sletting etter stoppa rettsvernstid:

Lausøyreregisteret slettar hefte automatisk når rettsvernstida er ute, jf. tinglysingslova § 31. For dei fleste dokumenttypar som blir tinglyste i Lausøyreregisteret skjer dette 20 år etter tinglysing. Utleggspant blir sletta automatisk fem år etter tinglysing, mens arrestar blir sletta to år etter tinglysing.

Lausøyreregisteret har normalt ei saksbehandlingstid på tre til fire dagar. Om heftet omfattar ei registrert motorvogn, kan du sjølv sjekke om det er sletta.