|
Ei ektepakt er ein juridisk bindande avtale mellom ektemakar.
Ei ektepakt er nødvendig først og fremst dersom
ektemakane ønskjer å avtale andre formuesordningar
enn dei som automatisk følgjer av lova - det vil seie
i desse tilfella:
- dersom ektemakane ønskjer å avgrense felleseiga
ved å avtale særeige eller mellomformer mellom
særeige og felleseige
- dersom ektemakane ønskjer å utvide felleseiga
ved å innskrenke retten til skeivdeling
- dersom ektemakane ønskjer å ha høve
til å dele felleseiga når som helst - ikkje
først når ekteskapet tek slutt, som er det
vanlege
- Dessutan må det opprettast ei ektepakt dersom ektemakane
gir kvarandre større gåver - same kva for formuesordning
dei elles har avtale.
For å kunne ta stilling til om ein ønskjer å
avtale særeige eller avgrense retten til skeivdeling,
er det sjølvsagt viktig å kjenne lovføresegnene
om felleseige o.a. Brosjyren "Det økonomiske forholdet mellom ektefeller" gir
ei grei oversikt over desse reglane. Vi går derfor ikkje
inn på dei i denne brosjyren. Her gir vi berre ei nærmare
rettleiing om når ektepakt er nødvendig, kva
ektemakar kan avtale ved ektepakt, kva for krav som blir stilte
til ektepaktforma osv.
Reglane om ektepakt står i ekteskapslova,
lov av 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap, §§ 42-46.
Særtrykk av lova er til sals i bokhandlane.
|
