|
Arbeidet med samordning av næringslivets innrapportering
til det offentlige har vært og er en viktig oppgave
for Brønnøysundregistrene. To av registrene
i Brønnøysund har hatt stor betydning når
det gjelder samordning, Enhetsregisteret og Oppgaveregisteret.
Opprettelsen av Enhetsregisteret i 1995 var en viktig milepæl
i arbeidet med samordning. Nyregistreringer, endringer og
slettinger av næringsvirksomheter rapporteres kun til
Enhetsregisteret. De samarbeidende registrene - NAV Aa-registeret,
Merverdiavgiftsregisteret, Statistisk Sentralbyrås bedriftsregister,
Foretaksregisteret og Fylkesmennenes registre over stiftelser
- henter de opplysningene de trenger fra Enhetsregisteret.
Senere er også Skatteetatens register for etterskuddspliktige
kommet til som ett av de tilknyttede registrene. I tillegg er Konkursregisteret et tilknyttet register. Alle konkursbo blir registrert og tildelt organisasjonsnummer i Enhetsregisteret.
Enhetsregisteret tildeler alle nye bedrifter et ni-sifret
organisasjonsnummer, og nummersystemet er felles for alle
offentlige næringslivsregistre. Dermed er det teknisk
mulig for registrene å samarbeide om informasjon som
gjelder samme bedrift, i stedet for å spørre
hver sin gang.
Oppgaveregisteret ble opprettet i 1997. Hovedoppgaven er
å holde løpende oversikt over næringslivets
oppgaveplikter til det offentlige, og finne muligheter til
samordning og forenkling. Oppgaveregisteret sørger
for at etatene får kunnskap om hvilke data som allerede
finnes hos andre, og opplysningene kan dermed utveksles ved
hjelp av organisasjonsnummeret. Oppgaveregisteret har gjort
en stor jobb for å definere meningsinnholdet i forskjellige
spørsmål i statlige spørreskjemaer. Oppgaveregisteret
er derfor i ferd med å bli en nasjonal database for
datadefinisjoner. Hvert dataelement blir kategorisert, definert,
gitt et navn og tildelt et nummer.
Offentlige etater kan utnytte mulighetene som ligger i Enhetsregisteret
på en bedre måte. Oppgaveregisteret vil arbeide
for at gjenbruken av grunndata fra Enhetsregisteret blir større,
slik at samordningseffekten kan bedres. Brønnøysundregistrene
har i tillegg etablert en elektronisk regnskapsdatabase. De fleste næringsdrivende som har innsendingsplikt til Regnskapsregisteret, kan nå sende inn sine årsregnskaper elektronisk via Altinn noe som vil gi en større samordningseffekt. Politikerne har også et ansvar for forenkling og samordning.
Nye lover og forskrifter genererer nye oppgaveplikter, og
uten politikernes medvirkning er det vanskelig å oppnå
en reduksjon i skjemaer og oppgaveplikter som monner.
|
