Brønnøysundregistrenes årsregnskap for
2000:
Flere saker og økte gebyrer
Brønnøysundregistrene er pålagt å
kreve gebyr for noen tjenester. Gebyrinntektene går
rett inn i statskassen. I 2000 var Brønnøysundregistrenes
netto bidrag til statskassen vel 157 millioner kroner, vel
32 millioner mer enn året før. Økningen
skyldes hovedsakelig at Stortinget økte gebyrsatsene
med 13,2%.
Driftsoverskudd eller -underskudd i bedriftsøkonomisk
forstand er lite anvendelig terminologi for en virksomhet
som Brønnøysundregistrenes. I likhet med mange
andre statlige virksomheter, finansieres Brønnøysundregistrenes
drift med årlig bevilgning over statsbudsjettet. Inntektene
skapes gjennom det gebyrnivå som Stortinget bestemmer,
og går rett i statskassen.
"Overskudd"
Totalt krevde Brønnøysundregistrene inn vel
566 millioner kroner i gebyrer i fjor. Av disse var drøye
189 millioner gebyr knyttet til tvangsforretninger. Disse
gebyrene er inntjent av namsmyndighetene, men registrert og
innkrevd av Brønnøysundregistrene. Nesten 28
millioner utgjøres av såkalte oppdragsinntekter.
Dette er hovedsakelig refusjon av kostnader knyttet til oppdrag
som ligger utenfor den normale driften ved Brønnøysundregistrene.
Selve driften av Brønnøysundregistrene kostet
i 2000 vel 152 millioner. I tillegg kommer såkalte sideutgifter
som dekkes utenom Brønnøysundregistrenes rammer.
Hovedtyngden av sideutgiftene er utgifter til kunngjøring.
Når man ser bort fra inntekter og utgifter knyttet til
virksomhet hos namsmennene, sitter man igjen med et "overskudd"
på 157 millioner kroner.
- Det alt vesentlige av dette overskuddet er knyttet til
gebyrinntekter i forbindelse med frivillige ordninger for
tinglysing av pant i Løsøreregisteret, sier
avdelingsdirektør Ann-Christine Nybacka ved Brønnøysundregistrene.
Dyre kunngjøringsordninger
Brønnøysundregistrenes utgifter til lønn
og godtgjørelser steg fra 85,5 millioner i 1999 til
94,7 millioner i 2000. Dette har - foruten lønnsoppgjøret
- sammenheng med utvikling av nye registre og økt saksmengde.
I tillegg til lønns- og driftskostnader påløp
det såkalte sideutgifter knyttet til forretninger for
Gebyrsentralen, Gjeldsordningsregisteret, Konkursregisteret,
Regnskapsregisteret og Foretaksregisteret. Sideutgiftene utgjorde
til sammen 93,7 millioner kroner. Av dette gikk rundt 55 millioner
til kunngjøring i Norsk lysingsblad og lokal presse.
- Hadde kunngjøring på Internett lovmessig vært
likestilt med dagens papirbaserte kunngjøring, ville
vi spart betydelige beløp. En brukertilpasset løsning
for nettbasert kunngjøring er allerede på plass
ved Brønnøysundregistrene, sier Nybacka.
Til redaksjonen:
Flere regnskapstall finner du i Brønnøysundregistrenes
årsmelding
|
