(03.04.2007) Den 1. januar 2007 trådte det i kraft en del endringer i aksjelovgivningen og i foretaksregisterloven. Nedenfor følger en kort presentasjon av de mest sentrale endringene. De bestemmelsene det vises til er hentet fra aksjeloven. Endringene i allmennaksjeloven er hovedsakelig de samme som for aksjeselskaper, med unntak av endringene i §§ 2-6, 11-10 og 11-11, som kun gjelder aksjeselskaper.
Redegjørelse ved tingsinnskudd
Der et selskap stiftes med andre innskudd enn penger er det presisert at stifterne skal undertegne redegjørelsen som utarbeides, jf. aksjeloven § 2-6. Ved andre meldinger der det etter aksjeloven er påkrevd å utarbeide redegjørelse etter § 2-6, skal hele styret undertegne redegjørelsen. Det er også et krav at stifterne skal undertegne selskapets åpningsbalanse, jf. aksjeloven § 2-8.
Signatur fra hele styret
For øvrig skal alltid samtlige styremedlemmer undertegne når aksjeloven krever en erklæring eller bekreftelse fra styret. Dette gjelder blant annet bekreftelsen som gis av styret i forbindelse med gjennomføring av kapitalnedsettelse etter aksjeloven § 12-6. Det samme gjelder ved andre meldinger der det er påkrevd med en bekreftelse fra styret etter § 12-6.
Aksjelovens virkeområde
Virkeområdet for aksjeloven § 3-8 er utvidet. Bestemmelsen omhandler meldepliktige avtaler mellom selskapet og en aksjeeier, en aksjeeiers morselskap, et styremedlem eller daglig leder.
Tegningsrett
Også vanlige aksjeselskaper har nå anledning til å utstede såkalte tegningsrettsaksjer og frittstående tegningsretter, jf. aksjeloven §§ 11-10 og 11-11. Dette har tidligere vært forbeholdt allmennaksjeselskaper.
Fusjon og fisjon
Det er også kommet enkelte endringer i aksjelovens regler om fusjon og fisjon. I all hovedsak er dette regler om når allmennaksjeloven skal komme til anvendelse, se aksjeloven §§ 13-1 og 14-1.
ASA som vederlagsutsteder
Dersom vederlagsutsteder i en trekantfusjon eller trekantfisjon er et allmennaksjeselskap, skal allmennaksjeloven anvendes, jf. aksjeloven §§ 13-1 og 14-1. Vederlagsutsteder regnes imidlertid ikke som part i fusjonen. Dette betyr blant annet at fusjons- eller fisjonsplan ikke skal meldes til foretaksregisteret.
Fusjon mellom konsernselskaper
Videre er virkeområdet for de særlige reglene om fusjon mellom konsernselskaper utvidet. Aksjeloven § 13-24 omfatter nå fusjon mellom selskaper med samme eier, uavhengig av om denne er en fysisk eller juridisk person. Tidligere måtte de involverte selskapene være eid av et (norsk) aksje- eller allmennaksjeselskap for at særreglene skulle komme til anvendelse.
Erklæring ved trekantfusjon
En annen endring er at det ved en trekantfusjon skal vedlegges en erklæring fra styret i det overtakende selskap vedrørende eierforholdene i konsernet ved gjennomføringen av fusjonen, se aksjeloven § 13-16 (3).
Dokumentopplysninger på alle medier
Ved siden av endringene i aksjeloven er det også kommet noen endringer i foretaksregisterloven. Den viktigste av disse er utvidelsen av virkeområdet til foretaksregisterloven § 10-2, som omhandler et selskaps dokumentopplysninger. Dokumentopplysningene skal nå også fremgå av et selskaps hjemmesider på Internett, og på brev og forretningsdokumenter, uavhengig av hvilket medium som benyttes.
|
