(09.05.2001) Brønnøysundregistrene er pålagt
å kreve gebyr for noen av våre tjenester. Gebyrinntektene
går rett i statskassen. Regnskapet for 2000 viser at
Brønnøysundregistrenes netto bidrag til statskassen
i fjor var på vel 157 millioner kroner. Det er vel 32
millioner mer enn året før, en økning
som hovedsakelig skyldes at Stortinget økte gebyrsatsene
med 13,2%.
Driftsoverskudd eller -underskudd i bedriftsøkonomisk
forstand er lite anvendelig terminologi for en virksomhet
som Brønnøysundregistrene. I likhet med mange
andre statlige virksomheter, finansieres Brønnøysundregistrenes
drift med årlig bevilgning over statsbudsjettet. Inntektene
skapes gjennom det gebyrnivået Stortinget bestemmer,
og går rett i statskassen.
Totalt krevde Brønnøysundregistrene inn vel
566 millioner kroner i gebyrer i fjor. Av disse var drøye
189 millioner gebyr knyttet til tvangsforretninger. Disse
gebyrene er inntjent av namsmyndighetene, men registrert og
innkrevd av Brønnøysundregistrene. Nesten 28
millioner utgjøres av såkalte oppdragsinntekter.
Dette er hovedsakelig refusjon av kostnader knyttet til oppdrag
som ligger utenfor den normale driften ved Brønnøysundregistrene.
Selve driften av Brønnøysundregistrene kostet
i 2000 vel 152 millioner. I tillegg kommer såkalte sideutgifter
som dekkes utenom Brønnøysundregistrenes rammer.
Hovedtyngden av sideutgiftene er utgifter til kunngjøring.
Når man ser bort fra inntekter og utgifter knyttet
til virksomhet hos namsmennene, sitter man igjen med et "overskudd"
på 157 millioner kroner. Det alt vesentlige av dette
overskuddet er knyttet til gebyrinntekter i forbindelse med
frivillige ordninger for tinglysing av pant i Løsøreregisteret.
|
