Bruk av retningslinjene
ELMER 2 skal konkretisere brukskvalitetskrav i nettskjemaer
- overfor oppgaveinnhentere (etater/organisasjoner som skal ha svarene fra skjemaet) fra skjemabrukere og politiske miljøer
- overfor leverandører fra bestillende oppgaveinnhenter
- overfor fagfolk i oppgaveinnhenters egen organisasjon fra etatens/organisasjonens ledelse.
Når man refererer til ELMER 2 i kravspesifikasjoner, er det viktig å være oppmerksom på ansvars- og arbeidsdeling mellom kunde og leverandør. Siden det er oppgaveinnhenteren som har ansvaret for «spørrer-siden» av kommunikasjonen med «svarerne», vil det være denne som avgjør, og har ansvar for, spørsmål/ledetekster, hjelpetekster, valideringsregler, feilmeldinger osv. Leverandørens innflytelse på dette er som regel ganske begrenset.
Et krav til eksterne leverandører om at systemet/løsningen skal følge ELMER 2, vil bety at
- det skal leveres et rammeverk som gjør det mulig for oppgaveinnhenter å tilrettelegge innhold og informasjonsstruktur i selve skjemaet slik ELMER beskriver.
I de tilfeller hvor eksterne leverandører skal levere innhold og informasjonsstruktur i selve skjemaet, vil det bety at
- det skal leveres forslag til innhold og informasjonsstruktur som oppfyller ELMER 2.
Et krav til leverandører om å følge ELMER 2 må også ta stilling til i hvilken grad «bør-krav» skal være ivaretatt i leveransen.
ELMER 2 skiller bevisst mellom «skal», «bør» og «kan».
«Skal» - er et utfravikelig krav for å kunne si at retningslinjene er fulgt.
«Bør» - er en anbefaling, men det er opp til den enkelte å vurdere kravet mot andre hensyn, for eksempel kost-/nyttevurderinger eller hensiktsmessighet i forhold til andre brukerbehov.
«Kan» - er i hovedsak brukt for å gjøre tydelig at en løsningsmåte er tillatt.
I presiseringer til punktene finnes en del «forslag» til tekst og utforming. «Forslag» skal tolkes som mer styrende enn et eksempel men svakere enn en anbefaling.
< Forrige · Introduksjon · Neste >
| 
